Loading...

Nyheter

Nyheter

Om gjeldsordningsloven

Om Gjeldsordningsloven

  • Har du alvorlige og varige gjeldsproblemer, kan gjeldsordningsloven hjelpe deg.
  • Før du søker om gjeldsordning, må du først forsøke å få til en ordning med kreditorene dine.
  • Søker du namsmannen og får avslag, kan du søke flere ganger.
  • Gjeldsordning kan bare etableres en gang.
  • I gjeldsordningsperioden kan du oppnå f.eks. lavere rentesats og lengre betalingstid på lånet ditt, eventuelt en nedskriving av hele eller deler av lånebeløpet. Etter perioden kan du få slettet den delen av gjelden som du ikke klarer å betale.
  • Du må være forberedt på en enkel levestandard under gjeldsforhandlingene og i femårsperioden. Det kan tas beslag i dine eiendeler. Hytte, bil og alt som ikke er helt nødvendig må vanligvis selges.
  • Har du en bolig som er større og dyrere enn nødvendig, vil du oftest måtte selge den og skaffe deg noe enklere. Loven vil i noen tilfeller hjelpe deg til å beholde boligen, hvis den er av rimelig standard.

Hvorfor har vi fått en gjeldsordningslov?

Gjeldsordningsloven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Loven kan bidra til betalingslettelse for dem som ikke klarer sine forpliktelser. Nedsettelse av renten, tilbakebetaling over lengre tid eller sammenslåing av flere smålån kan f.eks. være nok til at du som låntaker klarer å betjene gjelden din. Kommer du inn under loven, kan all gjeld bli slettet etter gjeldsordningsperioden, bortsett fra visse sikrede pantekrav.

Hvem kan gjeldsordningsloven hjelpe?

Gjeldsordningsloven er ment å være en hjelp til privatpersoner med betydelige gjeldsproblemer. Problemene må være så alvorlige at du ikke er i stand til å betale renter og avdrag etter hvert som de forfaller. Problemene må også være varige. Det vil si at om du har vanskeligheter over en periode, faller du ikke inn under loven. Begrepet «varige betalingsproblemer» må avgjøres etter en helhetsvurdering. Er du blitt varig arbeidsufør og derfor har gått ned i lønn, vil vilkåret som regel være oppfylt. Kortvarig arbeidsledighet og sykdom vil under normale omstendigheter ikke bety at du kommer i varige betalingsproblemer. Arbeidsledige kan likevel falle inn under loven. Da må det vurderes spesielt om det er sannsynlig at du kommer i lønnet arbeid igjen, og om dette vil gjøre deg i stand til å betjene din gjeld. Næringsdrivende faller i utgangspunktet ikke inn under loven. Sitter en privatperson igjen med et næringslivslån etter at virksomheten har opphørt, eller det kan dokumenteres at et slikt lån utgjør en uvesentlig del av den samlede gjelden, kan det gjøres unntak. Det er ikke satt noen nedre grense for lånebeløpets størrelse. Gjelden må sees i sammenheng med inntekten og utgiftene for øvrig.

Hva skal til for at gjeldsordning med kreditorene kan komme i stand?

Før du kan søke namsmannen om å åpne gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven, må du selv prøve å få til en løsning med dem du skylder penger. Utgangspunktet er at kreditorene skal ha tilbake så mye som mulig av det du skylder. Alt som ikke er helt nødvendig for deg og din familie, må du derfor være forberedt på å selge. Det kan også tenkes at du må selge huset eller leiligheten og flytte til noe som er mindre, enklere og rimeligere. Hensikten med slike salg er å frigi midler til kreditorene og å bidra til at du får lavere månedlige utgifter. Hvis du ikke på egen hånd klarer å få kreditorene med på en ordning, kan du sende søknad om åpning av gjeldsforhandlinger til namsmannen på stedet der du bor. Søknadsskjema fås ved sosialkontorer, kommunale boligkontorer, forbrukerrådet i fylket eller ved henvendelse til namsmannen. I søknaden skal du gi en fullstendig oversikt over hvor mye du har i gjeld, hvilke andre utgifter du har og hva du har i inntekter. Det er viktig at du legger fram alle opplysninger som er av betydning for din økonomi. Samme opplysninger må gies for ektefeller eller samboere. Dersom du bevisst holder tilbake opplysninger eller feilinformerer namsmannen, kan dette være tilstrekkelig til at din søknad om gjeldsforhandlinger avslås. Namsmannen eller en av hans medhjelpere kontrollerer opplysningene i skjemaet og innhenter tilleggsopplysninger dersom dette er nødvendig. Når namsmannen har fått alle nødvendige opplysninger, sender han søknad til namsretten, som avgjør om gjeldsforhandlinger skal åpnes. Både namsmannen og namsretten kan avslå din søknad om gjeldsforhandlinger. Blir ikke søknaden innvilget, kan du søke på nytt så mange ganger du vil, eventuelt klage til en høyere instans. Gjeldsordning får man bare en gang i livet.

Namsmannens veiledningsplikt

Namsmannen eller en av hans medhjelpere har plikt til å gi deg informasjon om dine rettigheter og plikter under en gjeldsordning. De vil også kunne hjelpe deg med å utforme forslag til en gjeldsordning.

Hva skjer dersom gjeldsforhandlinger åpnes?
BeslagNår gjeldsforhandlinger åpnes, kan namsmannen ta beslag i eiendelene dine, men ingen ting kan tvangsselges i denne perioden.

Betalingsutsettelse

Når gjeldsforhandlinger åpnes, får du tre måneders utsettelse med å betale din gjeld. Rentene som påløper i denne perioden, forfaller først senere. Eventuelle bidragsforpliktelser og avdrag på ubetalt skatt må du fortsatt betale i gjeldsforhandlingsfasen.

Lønnstrekk

Under gjeldsforhandlingene trekker namsmannen deg i lønn. Beløpet settes inn på sperret konto, og det skal brukes til å betale mest mulig av gjelden din. Til disposisjon hver måned får du et beløp som skal brukes til å dekke mat, klær, strøm og annet som er helt nødvendig. Har du barn, får du rett til tilleggsytelser.

Kunngjøring

Straks gjeldsforhandlingene er åpnet, skal namsmannen kunngjøre dette i Norsk lysingsblad. Her oppfordres de du skylder penger til å melde sine krav innen en viss frist.

Det kan også tenkes at namsmannen etter en særskilt vurdering finner det nødvendig å kunngjøre gjeldsforhandlingene i en lokalavis på hjemstedet ditt.

Medhjelper

Namsmannen kan oppnevne en medhjelper for å gi deg hjelp og veiledning i forhandlingene med kreditorene.

Nye forhandlinger med kreditorene

I løpet av de tre månedene du har betalingsutsettelse, må du legge fram et betalingsforslag overfor dem du skylder penger. Om nødvendig vil namsmannen hjelpe deg med dette. Betalingsforslaget kan f.eks. gå ut på at du skal få lavere rentesats og lengre tilbakebetalingstid på lånene dine, slik at de månedlige utgiftene blir mindre. Om dette ikke er nok, kan du foreslå at gjelden blir helt eller delvis ettergitt. Kan du ikke betale hele gjelden, forlanges det at du skal betale tilbake så mye du kan.

Frivillig eller tvungen gjeldsordning?
Blir du og kreditorene dine enige om en betalingsordning som du kan klare å betjene, kalles dette en frivillig gjeldsordning. Hvis de du skylder penger ikke uten videre vil inngå en avtale med deg som oppfyller de kravene som loven stiller, kan du bringe saken inn for namsretten. Namsretten kan så stadfeste en ordning som banken din eller de du skylder penger, er tvunget til å følge. Dette er i loven kalt en tvungen gjeldsordning. En gjeldsordning er like bindende for deg og kreditorene enten den er tvungen eller frivillig.

Hva skjer med boligen og det du eier?
Du må forberede deg på en enkel levestandard i forhandlingsfasen og i gjeldsordningsperioden.Boligen vil du som regel måtte selge. Du har rett til å beholde den, dersom et salg ikke vil lønne seg for kreditorene, eller dersom boligen ikke overstiger dine rimelige behov. Her vil også andre momenter få betydning. Bl.a. skal det tas hensyn til om barna blir påført en urimelig belastning ved en eventuell flytting. Leier du bolig med en husleie som er høyere enn nødvendig, må du skaffe deg en rimeligere bolig.

Eiendeler som f.eks. hytte og bil må selges hvis de ikke er helt nødvendige, eller de må byttes ut i noe som kan være rimeligere. Alt dette må gjøres for å frigi mest mulig kapital til fordel for kreditorene.

Dine plikter i forhandlingsperioden
I gjeldsforhandlingsperioden må du ikke bruke noe av inntekten din til annet enn det som er strengt nødvendig. Får du ekstra inntekter ut over det beløpet du hver måned kan disponere, har du en plikt til å sette disse pengene til side.
Eventuelle avtaler om kjøp av unødvendige ting må sies opp. Du må f.eks. avbestille en bestilt sydentur. En vaskemaskin kan du fortsette å betale avdrag på. Du kan ikke stifte ny gjeld eller selge eiendeler, uten tillatelse fra namsmannen.

Hva skjer når en gjeldsordning er kommet i stand?

I løpet av forhandlingsperioden på tre måneder må du få til en avtale mellom deg og kreditorene om hvordan den videre betaling skal skje. Avtalen skal redegjøre for hvor mye av gjelden som skal betales, rentefot, tilbakebetalingstid osv. Selv om dine månedlige utgifter fortsatt kan være store, skal gjeldsordningen sikre at du likevel har nok igjen av inntektene dine til å dekke det aller mest nødvendige for deg og din familie.

Hvor lenge varer gjeldsordningsperioden?

En gjeldsordning skal normalt vare i fem år. Dersom du i løpet av disse årene får dårligere økonomi, kan du søke namsretten om en endring av ordningen, slik at den tilpasses din nye situasjon. Dette kan være aktuelt om du skulle bli arbeidsledig i perioden. På samme måte kan kreditorene be namsmannen om at gjeldsordningen blir endret dersom din betalingsevne skulle bli vesentlig bedre i perioden. Dette kan være aktuelt hvis du f.eks. var arbeidsledig da avtalen ble inngått, men senere kommer i jobb. Det samme gjelder om du mottar en større arv, gevinst eller lignende.

Avtalen må overholdes

Det er særdeles viktig at du overholder gjeldsordningsavtalen. Gjør du ikke det, kan hele avtalen bli satt til side og din økonomiske situasjon blir som før avtalen ble inngått. Det samme gjelder dersom det viser seg at du i forhandlingstiden eller tidligere har vært uredelig, f.eks. ved å holde tilbake opplysninger.

Når gjeldsordningsperioden er over
Når perioden er over – normalt etter 5 år – vil all gjeld som ikke er tilstrekkelig pantesikret og som omfattes av ordningen, bli strøket. Dette vil også som regel gjelde ved en frivillig ordning. Her kan også andre vilkår være avtalt, f.eks. nedsettelse av renten og lengre tilbakebetalingstid.
Mottar du arv, gevinst eller lignende av betydelig verdi i løpet av de neste fem årene etter gjeldsordningsperioden, kan dine tidligere kreditorer kreve penger. De ber da namsretten om å sette den ordningen du hadde til side, slik at de får hele eller deler av beløpet. Det skal likevel tas hensyn til din totale økonomiske situasjon før dette skjer. Du kan bare oppnå gjeldsordning en gang. Dette innebærer at du etter at perioden er over, ikke må pådra deg mer gjeld enn du er sikker på å kunne betjene.

Trenger du flere opplysninger?

Har du gjeldsproblemer, vil du ofte ha mange spørsmål som det er vanskelig å finne svar på. Da er det greit å vite at den nye loven pålegger namsmannen å gi deg nødvendig veiledning. Du kan også henvende deg til sosialkontoret eller til kommunens boligkontor. Hvis du synes det er vanskelig å ta den første kontakten med et slikt kontor ved selv å møte opp, kan du ringe eller skrive brev.

Share: