Hvem får ikke innvilget gjeldsordning – hva sier reglene?

Det å søke om gjeldsordning kan være krevende, og mange lurer på hva som gjør at noen får avslag. Her forklarer vi vanlige grunner til avslag, hvilken dokumentasjon som styrker saken – og hva vi kan gjøre for å øke sjansen for godkjenning.

Utestengelser og kriterier som kan gi avslag

Ved vurdering av gjeldsordning ser Namsfogden eller Tingretten særlig på om betalingsproblemene er varige, og om gjelden er så stor at den ikke kan håndteres med vanlige grep. Dersom gjelden kan betjenes innen rimelig tid, blir søknaden ofte avslått – og vi vurderer da om en nedbetalingsordning kan være en mer realistisk løsning.

Et annet vanlig avslagspunkt er manglende dokumentasjon på forsøk på frivillige løsninger. Dersom dialog med kreditorer ikke kan dokumenteres, kan det tale mot gjeldsordning. Dette er i tråd med gjeldsordning regler, som slår fast at gjeldsordning skal være en siste utvei.

Avslag kan også komme dersom det avdekkes:

• uriktige eller mangelfulle opplysninger
• skjuling av formue eller inntekter
• nye økonomiske forpliktelser etter at søknad er sendt

Slike forhold kan svekke troverdigheten og føre til at gjeldsordningen ikke innvilges.

Hva slags dokumentasjon øker sjansene for godkjenning?

For å øke sannsynligheten for at en søknad om gjeldsordning blir godkjent, er grundig og korrekt dokumentasjon avgjørende. Du bør legge ved oppdaterte kontoutskrifter som viser både inntekter og faste utgifter. Lønnsslipper fra de siste tre månedene og skattemeldinger for de siste årene gir et tydelig bilde av inntektsgrunnlaget.

Dersom du mottar trygd eller andre ytelser, må dette dokumenteres med vedtak eller utbetalingsoversikter fra NAV.

Det er også viktig at alle gjeldsposter er fullstendig listet opp med:

• utestående beløp
• rentesatser
• navn og kontaktinformasjon til kreditorene

Har du hatt inkassosaker, bør du legge ved bekreftelse på restgjeld eller avslutning. Dersom du eier eiendom, bil eller andre verdifulle formuesgjenstander, må markedsverdien dokumenteres gjennom takst, verdivurdering eller annen relevant dokumentasjon.

Et realistisk budsjett som tydelig viser livsopphold og disponible midler er en av de mest sentrale delene i vurderingen. Jo mer konkret og etterprøvbart budsjettet er, desto lettere er det for Namsfogden eller retten å vurdere behovet for gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.

Kan man søke på nytt dersom søknaden først blir avslått?

Et avslag på søknad om gjeldsordning er ikke nødvendigvis endelig. I mange tilfeller er avslaget knyttet til konkrete mangler, som utilstrekkelig dokumentasjon eller feil i budsjettgrunnlaget. Det er derfor viktig å lese avslagsvedtaket nøye.

Når manglene er rettet opp, kan man sende inn ny søknad. I noen tilfeller må dette gjøres innen en bestemt frist for å unngå avvisning. Har du fått avslag fordi retten mente at frivillig løsning ikke var forsøkt, kan du dokumentere nye forhandlinger med kreditorer og søke på nytt.

Dersom avslaget skyldes bevisst feilinformasjon eller skjult formue, er terskelen for ny godkjenning vesentlig høyere.

Det er også mulig å anke. Dersom saken er behandlet av Namsfogden, kan vedtaket bringes inn for Tingretten innen fire uker. En anke innebærer en ny vurdering av saken, men prosessen er krevende og stiller høye krav til dokumentasjon og juridisk presisjon.

Hvordan en gjeldsordningsspesialist kan bistå gjennom hele prosessen

Å navigere i gjeldsordning regler krever både tid og fagkunnskap. En erfaren gjeldsordningsspesialist kan hjelpe med å:

• samle og strukturere all nødvendig dokumentasjon
• utarbeide et realistisk budsjett i tråd med livsoppholdssatser
• føre dialog med kreditorer
• sikre at alle formelle krav er oppfylt før innsending

Ved å bruke profesjonell bistand reduseres risikoen for formelle feil som kan føre til avslag. Samtidig får du en mer forutsigbar prosess og tett oppfølging hele veien.

En spesialist kan også vurdere om gjeldsordning er riktig tiltak, eller om andre løsninger – som frivillig avtale eller i enkelte tilfeller konkurs – er mer hensiktsmessig.

Ønsker du en grundig vurdering av dine muligheter, kan du bestille en kostnadsfri konsultasjon og få hjelp til å finne riktig vei videre. Med tett oppfølging, struktur og juridisk trygghet øker sjansen betydelig for at en søknad om gjeldsordning blir innvilget.

Ordforklaringer

• Gjeldsordning: En lovregulert ordning der betalingsevne og livsopphold vurderes, og gjelden håndteres etter en fast plan.
• Gjeldsordningsloven: Regelverket som bestemmer vilkår, prosess og varighet for offentlig gjeldsordning.
• Betalingsudyktighet: At man ikke har reell mulighet til å betjene gjelden innen rimelig tid, selv med stramme tiltak.
• Livsopphold: Beløpet man skal ha igjen til nødvendige utgifter (mat, bolig, strøm osv.) under en ordning.
• Kreditor: Den man skylder penger (bank, inkassoselskap, kredittkortselskap, privatperson osv.).
• Inkasso: Inndrivelse av ubetalt gjeld med gebyrer/renter når kravet ikke blir betalt i tide.
• Namsfogden: Offentlig instans som behandler/administrerer deler av gjeldsordningsprosessen.
• Tingretten: Domstol som kan behandle/avgjøre saker knyttet til gjeldsordning og tvister.
• Formue/realisering: Verdier (f.eks. sparepenger, eiendeler) som kan bli vurdert brukt for å dekke gjeld.
• Frivillig løsning: Avtaler/forhandlinger med kreditorer før man eventuelt går til offentlig ordning.
• Avslag: Når søknaden ikke innvilges – ofte grunnet vilkår, dokumentasjon eller vurdering av betalingsevne.
• Anke: Mulighet til å få vedtak vurdert på nytt av en høyere instans innen frist.