← Tilbake til aktuelt
2. februar 2026

Hvem kan få gjeldsordning – kriteriene forklart

Hvem kan få gjeldsordning – kriteriene forklart

Hvem kan få gjeldsordning – kriteriene forklart

Å miste oversikten over gjeld kan skape stor uro og usikkerhet. For mange blir en gjeldsordning den eneste reelle muligheten til å komme tilbake på rett kjøl. Men hvilke regler gjelder egentlig for å oppnå en gjeldsordning? I denne artikkelen går vi gjennom de viktigste gjeldsordning kriterier, hvem som kvalifiserer, hvilke krav som stilles, hvilke typer gjeld og inntekt som vurderes og hva du gjør hvis søknaden avslås.

For deg som ønsker en komplett forklaring på selve prosessen, kan du også lese: Hvordan fungerer gjeldsordning i praksis?

Hvem kvalifiserer for gjeldsordning?

For å få innvilget en gjeldsordning må du være personlig ansvarlig for gjelden, det vil si at du ikke kan være konkurs under konkurslovgivningen eller allerede være omfattet av en løpende gjeldsforhandling. Du må dokumentere at gjelden er uoversiktlig og at du har en reell betalingsudyktighet. Dette betyr at din totale gjeld overstiger det du rimelig kan betale tilbake gjennom en ordinær nedbetalingsplan. Personer med privat gjeld, som forbrukslån, kredittkortgjeld og andre usikrede lån, er vanlige søkere. Personer med inntekter som ligger under veiledende nasjonale satser for livsopphold, har større sjanse for å bli vurdert som betalingsudyktige.

Økonomiske og juridiske gjeldsordning kriterier

Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning stiller en rekke betingelser for at du skal kunne få en gjeldsordning. Først og fremst må du vise at det ikke er realistisk å betale gjelden med vanlige midler innen rimelig tid. Dette innebærer ofte en grundig gjennomgang av inntekter, faste utgifter, formue og tidligere forsøk på nedbetalingsordninger. Dersom du eier formue over visse grenser, for eksempel fast eiendom eller verdifulle eiendeler, vil disse kunne tas i betraktning og eventuelt realiseres for å dekke deler av gjelden. Gjeldsordningsloven krever også at du har forsøkt frivillige betalingsplaner eller å forhandle direkte med kreditorene før du søker om offentlig gjeldsordning.

En annen viktig juridisk forutsetning er at du ikke må ha opptrådt uredelig. Dette betyr at du kan bli avvist dersom du har gjort bevisste disposisjoner for å skjule formue eller inntektskilder. Loven krever ærlig fremstilling av økonomien din, slik at en rettferdig fordeling av gjeld kan gjennomføres mellom deg og kreditorene. Dersom disse kravene er oppfylt, vil saken din bli oversendt til Namsfogden for videre behandling.

Hvilke typer gjeld og inntekt vurderes?

I søknadsprosessen ser man på all utestående gjeld du har, både sikret og usikret. Usikret gjeld, som forbrukslån, kredittkort og inkassosaker, gir ofte grunnlaget for en gjeldsordning, fordi denne typen gjeld ikke er knyttet til pant i eiendeler. Banklån med sikkerhet i bolig eller bil kan også inngå, men disse må vurderes med tanke på om pantet må realiseres for å dekke deler av gjelden. I tillegg vil utestående regninger fra strøm, kommunale avgifter eller andre løpende forpliktelser bli lagt til grunn i totalbildet.

Når det gjelder inntekt, tar man hensyn til lønn, pensjon, trygdeytelser og eventuelle andre regelmessige inntektskilder. Selvstendig næringsdrivende må fremlegge bedriftens regnskap og eventuelle prognoser for fremtidig drift, slik at man kan vurdere lønnsomheten. Formue som overstiger det som anses nødvendig for livsopphold, for eksempel store sparekontoer eller verdifulle gjenstander, kan bli krevd realisert som en del av betalingsplanen. Hensikten er å sikre at du virkelig har behov for en gjeldsordning og at kreditorene får en mest mulig rettferdig andel av det du kan betale.

Kan man få avslag og hva kan gjøres da?

Det er mulig å få avslag på søknad om gjeldsordning, vanligvis fordi man ikke oppfyller kravene til betalingsudyktighet eller fordi formuen vurderes som tilstrekkelig til å dekke gjelden. Dersom Namsfogden konkluderer med at du har økonomiske ressurser utover det som er nødvendig for livsopphold, kan du bli nektet gjeldsordning. Et annet avslag kan følge hvis du ikke har dokumentert alle inntektskilder eller har gitt uriktige opplysninger.

Ved avslag er det viktig å undersøke årsaken grundig. Ofte kan en ny runde med dokumentasjon eller en justering av kostnadsbudsjettet gjøre at du kvalifiserer ved en ny søknad. Det kan også være aktuelt å vurdere alternative tiltak, som frivillige forhandlinger med kreditorene eller å søke om gjeldsrådgivning hos en profesjonell aktør. En gjeldsordningsspesialist kan hjelpe deg med å optimalisere søknaden og sikre at du får frem alle relevante opplysninger, slik at du øker sjansen for godkjenning ved et eventuelt gjenopptak.

Veien videre med en spesialist

Å navigere seg gjennom regelverket rundt gjeldsordning kan oppleves som krevende. Ved å samarbeide tett med en erfaren gjeldsrådgiver får du profesjonell støtte i å samle dokumentasjon, formulere en realistisk søknad og føre dialog med både Namsfogden og kreditorer. Harlem.no AS tilbyr en første konsultasjon som er kostnadsfri. Her vil du få en grundig gjennomgang av dine gjeldsordning kriterier, råd om hvilke dokumenter som er nødvendige og en individuell plan for å sikre at du har best mulig utgangspunkt for en vellykket søknad.

Med riktig veiledning kan du øke sjansen for at søknaden din blir godkjent, og du kan ta steget mot en mer stabil økonomisk hverdag. Ikke la usikkerhet over gjeldsordning kriterier stoppe deg fra å søke hjelp. Ta kontakt med Harlem.no AS i dag for å få klarhet i hvilke muligheter som finnes for deg, og oppdag hvordan en profesjonell rådgiver kan bidra til å løse dine gjeldsproblemer.

Ordliste

  • Gjeldsordning: En offentlig ordning som gir deg en strukturert betalingsplan over 5 år. Restgjeld slettes når perioden er fullført.
  • Betalingsudyktighet: Når du ikke realistisk kan betale ned gjelden din innen rimelig tid.
  • Namsfogden: Offentlig myndighet som behandler søknader om gjeldsordning og godkjenner betalingsplan.
  • Usikret gjeld: Gjeld uten sikkerhet/pant, f.eks. kredittkort og forbrukslån.
  • Sikret gjeld: Lån med pant, f.eks. boliglån og billån.
  • Gjeldssanering: Engangsoppgjør hvor deler av gjelden slettes mot betaling av en avtalt sum.
  • Nedbetalingsplan: En avtale med kreditorer om en redusert og tilpasset betalingsplan.
  • Frivillig gjeldsordning: En avtale du inngår direkte med kreditorene uten at Namsfogden er involvert.