Loading...

Måned: januar 2016

Gjeldsordningsloven

Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner.

Loven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Den skal legge forholdene til rette for at skyldnere med slike problemer etter søknad om gjeldsforhandling kan oppnå en gjeldsordning enten ved avtale med fordringshaverne (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av tingretten (tvungen gjeldsordning). Loven skal sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, samt at det skjer en ordnet fordeling av skyldnerens midler mellom fordringshaverne.

Gjeldsordningsloven

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet 2012-01-01

Kap 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1-1. Formål. Loven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Den skal legge forholdene til rette for at skyldnere med slike problemer etter søknad om gjeldsforhandling kan oppnå en gjeldsordning enten ved avtale med fordringshaverne (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av tingretten (tvungen gjeldsordning). Loven skal sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, samt at det skjer en ordnet fordeling av skyldnerens midler mellom fordringshaverne.

Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

§ 1-2. Virkeområde. Forholdet til gjeldsforhandling og konkurs. Loven gjelder for fysiske personer. Loven gjelder ikke for skyldnere som har gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet med mindre:
(a) næringsvirksomheten har opphørt og det til næringsvirksomheten ikke er knyttet uavklarte forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsforhandling, eller
(b) den gjeld som er knyttet til næringsvirksomheten utgjør en forholdsvis ubetydelig del av skyldnerens samlede gjeld.

Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling dersom skyldnerens bo er under behandling etter konkursloven. Åpning av gjeldsforhandling er ikke til hinder for at det åpnes konkurs i skyldnerens bo. Åpnes konkurs, skal en sak om gjeldsordning heves.

§ 1-3. Økonomisk vilkår. Skyldnere som er varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan oppnå gjeldsordning etter loven her. En skyldner anses som varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse.
Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling etter loven her før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en gjeldsordning på egen hånd.

Endret ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 1-4. Forhold som er til hinder for åpning av gjeldsforhandling. Åpning av gjeldsforhandling skal nektes dersom omstendighetene ved gjeldsstiftelsen eller skyldnerens senere disposisjoner klart tyder på at denne på illojal måte har innrettet seg med sikte på å oppnå gjeldsordning, eller skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt feilaktige eller villedende opplysninger til namsmyndighetene om forhold av vesentlig betydning for saken. Det samme gjelder dersom det foreligger uavklarte økonomiske forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjennomføringen av en gjeldsforhandling.

Åpning av gjeldsforhandling skal også nektes dersom det åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om:
(a) størstedelen av gjelden er nylig stiftet. Det skal ses bort fra forsvarlige låneopptak til refinansiering eller til nødvendig bolig o.l.,
(b) en ikke ubetydelig del av gjelden stammer fra straffbare forhold som er avgjort ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad leveres,
(c) skyldneren har foretatt disposisjoner som ville vært omstøtelige i konkurs, jf. dekningsloven kapittel 5,
(d) skyldneren i den nærmeste tiden før søknad om gjeldsforhandling ble fremmet, på sterkt klanderverdig måte har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser så langt det var mulig,
(e) en betydelig andel av skyldnerens samlede gjeld er skatte- og avgiftsgjeld, og om skyldneren kan klandres for forhold knyttet til denne.

Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling dersom skyldneren tidligere har oppnådd gjeldsordning etter loven her. Gjeldsforhandling kan likevel åpnes dersom særegne forhold tilsier det.

Tilføyd ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 1-5. Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer. Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf. lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 17.

Tilføyd ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15), endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

§ 1-6. Forholdet til sosialtjenesteloven. Gjeldsordning etter loven her er ikke i seg selv til hinder for at stønad kan gis etter sosialtjenesteloven1 kapittel 5.

Tilføyd ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

1 Lov 13 des 1991 nr. 81 (opph.), se nå lov 18 des 2009 nr. 131.

Kap 2. Søknad og forberedelse
§ 2-1. Søknad om gjeldsforhandling. Søknad om gjeldsforhandling fremsettes for namsmannen på det sted der skyldneren bor.
Søknaden skal inneholde opplysninger om skyldnerens inntekter, formue, gjeld, leveomkostninger og annet som kan være av betydning for saken. Det skal også gis slike opplysninger for ektefelle eller samboer. Det skal nyttes skjema fastsatt av departementet.
Skyldneren skal avgi skriftlig erklæring om at namsmyndighetene kan innhente opplysninger som nevnt i annet ledd uten hinder av taushetsplikt hos de som har slike opplysninger om skyldneren.
To eller flere personer som bor sammen og har felles husholdning, kan søke om å åpne gjeldsforhandling sammen dersom de i det vesentlige er ansvarlig for hverandres gjeld.

§ 2-2. Namsmannens veiledningsplikt. Namsmannen skal sørge for at skyldneren får den veiledning denne trenger for å kunne gjennomføre en gjeldsforhandling, utforme et forslag til gjeldsordning som ligger innenfor lovens rammer, og i tilfelle begjære tvungen gjeldsordning.
Namsmannen skal forsikre seg om at skyldneren har forstått hvordan den foreslåtte gjeldsordningen skal gjennomføres. Dersom forslaget ikke er utformet som nevnt i § 4-2 tredje ledd første punktum, skal namsmannen sørge for nødvendig oppfølging og kontroll av gjeldsordningens gjennomføring.

Endret ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 2-3. Namsmannens undersøkelsesplikt. Namsmannen skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst.
Namsmannen skal kontrollere at søknaden inneholder de opplysninger som kreves etter § 2-1 annet ledd og kan kreve at søkeren dokumenterer opplysningene.
Namsmannen skal innhente opplysninger om registrerte heftelser i skyldnerens eiendeler.
Namsmannen kan innhente opplysninger fra tredjepersoner. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12 gjelder tilsvarende.

§ 2-4. Medhjelper. Til å yte skyldneren veiledning som nevnt i § 2-2 og § 6-1 fjerde ledd tredje punktum og for øvrig bistå namsmannen kan namsmannen oppnevne en medhjelper i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Medhjelperens godtgjørelse for arbeid og utgifter fastsettes av namsmannen i samsvar med forskriften.

Endret ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 2-5. Salg og verdsetting av skyldnerens eiendeler. Dersom namsmannen finner det åpenbart at skyldneren ved en gjeldsordning må selge bolig eller andre eiendeler, jfr. §§ 4-4 til 4-6, og dessuten at salget bør være gjennomført før gjeldsforhandling åpnes, skal namsmannen treffe beslutning om det. Salget gjennomføres etter reglene i § 4-6.

Dersom namsmannen finner det nødvendig for å sikre at gjeldsforhandlingen kan gjennomføres på fire måneder, skal namsmannen før gjeldsforhandling åpnes sørge for verdsetting av eiendeler etter § 4-7.

Endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

§ 2-6. Namsmannens myndighet til å avslå søknader. Namsmannen skal avslå søknaden om gjeldsforhandling dersom:

(a)det finnes klart at vilkårene for gjeldsordning etter §§ 1-2 til 1-4 ikke er oppfylt,

(b)skyldneren ikke medvirker etter evne til sakens opplysning, eller

(c)skyldneren ikke innen rimelig tid selger eller medvirker til salg av eiendeler som namsmannen etter § 2-5 første ledd har pålagt skyldneren å selge før gjeldsforhandling åpnes.

Endret ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 2-7. Oversendelse av saken til retten. Dersom namsmannen ikke selv skal avgjøre spørsmålet om åpning av gjeldsforhandling, sender namsmannen saken til retten for slik avgjørelse. Saken skal da være tilstrekkelig opplyst og forberedt slik at gjeldsforhandling kan gjennomføres innen fire måneder.

Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

Kap 3. Åpning av gjeldsforhandling
§ 3-1. Namsmyndighetens åpning av gjeldsforhandling og fastsettelse av vilkår for åpning. Dersom vilkårene i §§ 1-2 til 1-4 er oppfylt, og søknaden fyller kravene i § 2-1, skal tingretten åpne gjeldsforhandling. I tilfeller der det er åpenbart at vilkårene er oppfylt, kan åpning av gjeldsforhandling foretas av namsmannen.
Namsmyndigheten kan sette vilkår for åpning av gjeldsforhandling, herunder vilkår om at salg eller verdsetting av eiendeler er gjennomført. Dersom det er retten som har satt vilkår, sender namsmannen saken tilbake til retten for avgjørelse om åpning når vilkåret er oppfylt.

Avgjørelse av om gjeldsforhandling skal åpnes, treffes av retten ved kjennelse eller av namsmannen ved skriftlig beslutning.
Namsmannens avgjørelse om å åpne gjeldsforhandlinger kan påklages av fordringshaverne innen en uke etter at namsmannen har sendt varsel om åpning av gjeldsforhandling, jf. § 3-2 annet ledd. Namsmyndighetens avgjørelse om å åpne gjeldsforhandling på vilkår kan også påklages eller ankes av skyldneren. Tingrettens avgjørelse om å åpne gjeldsforhandling uten vilkår er endelig.

Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 3-2. Oppfordring om å melde krav m.m. Straks etter at gjeldsforhandling er åpnet skal det rykkes inn kunngjøring om det i Norsk Lysingsblad, og, dersom det er påkrevet i en avis som er alminnelig lest på stedet, med oppfordring til enhver som har fordring mot skyldneren om å melde sitt krav til namsmannen innen tre uker etter kunngjøringen. Når særlige grunner foreligger, kan namsmannen fastsette en lengre frist, dog høyst 6 uker.

Kjente fordringshavere og eventuelle solidarisk medforpliktede varsles om åpningen av gjeldsforhandlingen ved at namsmannen sender dem gjenpart av kunngjøringen. Det skal samtidig opplyses hvilket krav som skyldneren har oppgitt at fordringshaveren har. Dersom det er namsmannen som har besluttet åpning av gjeldsforhandling, skal fordringshaverne samtidig varsles om adgangen til å påklage beslutningen, jf. § 3-1 fjerde ledd. Panthavere kan samtidig gis underretning som nevnt i § 4-6 tredje ledd.

Endret ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 3-3. Sikring av skyldnerens eiendeler og lønnstrekk. Dersom skyldneren har eiendeler som etter § 4-6 skal tjene til dekning for fordringshaverne, skal namsmannen sikre disse eiendelene for fordringshaverne. Sikringen skjer etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20, og har for skyldnerens adgang til å disponere over eiendelene og i forhold til tredjepersoner samme virkning som utlegg.

Namsmannen skal beslutte trekk i lønn og andre ytelser som nevnt i dekningsloven § 2-7 etter tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-21 til 7-24.

Endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

§ 3-4. Betalingsutsettelse i en gjeldsforhandlingsperiode. Åpning av gjeldsforhandling medfører at skyldneren i en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder regnet fra åpningen gis en betalingsutsettelse som innebærer at fordringshaverne verken kan:

(a)kreve eller motta hel eller delvis betaling eller annen dekning av sitt tilgodehavende,

(b)motregne et krav, med mindre hovedkrav og motkrav springer ut av samme rettsforhold,

(c)gjøre gjeldende eventuelle forfallsklausuler i forholdet på grunn av betalingsutsettelsen etter denne paragraf,

(d)ta utlegg i eller tvangsrealisere skyldnerens eiendeler,

(e)under henvisning til tidligere betalingsmislighold nekte å levere varer eller tjenester som er nødvendig for skyldnerens og dennes husstands livsopphold mot kontant betaling eller tilfredsstillende sikkerhet, eller

(f)rette krav mot kausjonisten, jf. lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag § 71 fjerde ledd.

Renter påløper i perioden, men forfaller ikke til betaling. Renter av fordringer sikret ved pant innenfor omsetningsverdien med tillegg av 10 prosent av bolig som skal beholdes, jf. § 4-8 bokstav a, forfaller likevel til betaling i perioden.
Betalingsutsettelsen omfatter alle forpliktelser, som ikke er betaling for en fremtidig motytelse, som skyldneren har rett til å motta etter §§ 4-3 til 4-5 og som skyldneren har pådratt seg frem til den dag retten eller namsmannen har åpnet gjeldsforhandling.
Betalingsutsettelsen omfatter ikke bidragsforpliktelser pålagt etter ekteskapslovgivningen eller barneloven. Det offentliges krav på skyldneren omfattes av betalingsutsettelsen.
Eventuelle lønnstrekk etter lov om fordringshavernes dekningsrett opphører å gjelde. Dette gjelder ikke trekk for skatte- og avgiftskrav og bidragsforpliktelser som nevnt i § 4-8 bokstav c og d, samt for krav som nevnt i § 4-8 bokstav h.

Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 3-5. Skyldnerens plikter i gjeldsforhandlingsperioden. Skyldneren plikter i gjeldsforhandlingsperioden:

(a)å avsette lønn og andre inntekter som overstiger det skyldneren trenger til nødvendig underhold av seg og sin husstand,

(b)å si opp leieavtaler og andre avtaler om fremtidige ytelser som ikke gjelder varer og tjenester som er nødvendig for skyldnerens eller dennes husstands livsopphold,

(c)å ikke avhende eller pantsette eiendeler og verdier som kan tjene til dekning for fordringshaverne, med mindre namsmannen samtykker,

(d)å ikke stifte ny gjeld uten etter fordringshavernes samtykke, eller foreta andre disposisjoner som er egnet til å skade kreditorenes interesser.

§ 3-6. Bortfall av utleggspantLov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett § 5-8 gjelder tilsvarende ved gjeldsforhandling etter loven her. Som fristdag regnes dagen for åpning av gjeldsforhandling. Namsmannen skal sørge for sletting av utlegget i offentlige registre etter at gjeldsordning er vedtatt eller rettskraftig stadfestet. Utlegg som er sikret etter håndpantregelen, skal under gjeldsforhandlingsperioden sikres etter § 3-3 første ledd.

Tilføyd ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 3-7. Namsmyndighetens heving av saken i gjeldsforhandlingsperioden. Sak om gjeldsordning etter loven her skal straks heves dersom det i gjeldsforhandlingsperioden inntreffer eller blir avdekket omstendigheter som må antas å være til hinder for gjeldsordning. Dersom namsmannen har åpnet gjeldsforhandlingen, skal denne heve saken ved skriftlig beslutning. Namsmannen kan bare heve saken dersom det er åpenbart at vilkåret i første punktum er oppfylt.

Dersom retten har åpnet gjeldsforhandlingen, sender namsmannen saken over til retten for avgjørelse om heving. Det skal opplyses hvilke forhold som ligger til grunn for hevingssaken. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse.
Skyldneren skal gis anledning til å uttale seg før det treffes avgjørelse om heving. Klage og anke etter denne paragraf har oppsettende virkning. Dersom en beslutning om å heve saken blir omgjort, kan gjeldsforhandlingsperioden om nødvendig forlenges med den tid saken er blitt forsinket på grunn av hevingssaken.

Tilføyd ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Kap 4. Frivillig gjeldsordning
§ 4-1. Forslag til gjeldsordning. Skyldneren, eller den som bistår denne, skal snarest mulig etter utløpet av fristen for fordringshaverne til å melde sine krav, utarbeide et forslag til frivillig gjeldsordning.
Forslaget legges frem for namsmannen, som skal påse at det ikke er i strid med §§ 4-2 til 4-10.

Endret ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 4-2. Hva en frivillig gjeldsordning kan gå ut på. Forslaget kan innebære utsettelse med betaling av hele eller deler av gjelden, at fordringshaverne helt eller delvis skal gi avkall på renter og omkostninger, eller at gjelden skal falle bort helt eller delvis enten med en gang eller etter utløpet av gjeldsordningsperioden. Gjeldsordningsperioden skal i så fall normalt være fem år. Gjeldsordningsperiodens lengde skal regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene.
Forslaget kan innebære en kombinasjon av løsningene nevnt i første ledd.

Forslaget skal inneholde en fast angivelse av eventuelt beløp som skal betales til fordringshaverne hver betalingstermin. Beløpet skal være fast angitt gjennom hele gjeldsordningsperioden, med mindre det endres etter reglene i kapittel 6. Dersom det er grunn til å tro at skyldnerens betalingsevne under gjeldsordningen vil endres mer enn det som er alminnelig, eller det ellers finnes særlig hensiktsmessig, kan bestemmelsen i første punktum fravikes. Forslaget skal alltid utformes slik at fordringshaverne ved hver betalingstermin så enkelt som mulig kan kontrollere at vilkårene etter gjeldsordningen løpende overholdes.

Forslaget skal inneholde en bestemmelse som avgjør eventuelle medforpliktedes stilling.
Forslaget skal bygge på en virkelighetsnær vurdering av skyldnerens betalingsevne.

Endret ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 4-3. Hva skyldneren kan beholde av sin inntekt. Skyldneren har rett til å beholde så meget av sin inntekt at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt for, eller lever i ekteskapsliknende forhold med. Ved vurderingen legges til grunn det som er tilbake av nettolønnen etter trekk som skal bestå. Dersom skyldneren utøver samvær med barn, jf. barneloven kapittel 6, skal det tas hensyn til skyldnerens rimelige utgifter i forbindelse med samværet.
Endret ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 4-4. Skyldnerens plikt til å avhende bolig. Skyldneren har plikt til å avhende bolig dersom salg av boligen vil gi fordringshaverne best dekning og boligen overstiger skyldnerens og dennes husstands rimelige behov. Til grunn for vurderingen legges boligens omsetningsverdi, jfr. § 4-7 første ledd, og kostnaden for skyldneren ved å skaffe seg og sin husstand en annen bolig som med hensyn til beliggenhet, størrelse, pris og andre forhold tilfredsstiller rimelige krav.

§ 4-5. Skyldnerens rett til å beholde personlige eiendeler, transportmidler m.v. Dersom verdien av tingene ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig at skyldneren beholder dem, har skyldneren rett til å beholde:

(a)klær og andre ting til personlig bruk for skyldneren eller dennes husstand,

(b)innbo, utstyr og liknende løsøre som skyldneren trenger i sitt hjem,

(c)redskaper, transportmidler og liknende hjelpemidler som skyldneren eller noen av dennes husstand trenger for sitt yrke eller sin utdanning eller av andre velferdsmessige grunner, likevel ikke utover en samlet verdi som tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. Beløpsgrensen kan fravikes dersom skyldneren er næringsdrivende og ingen fordringshaver motsetter seg det.

Dersom verdien av tingene ikke er større enn at det ville være åpenbart urimelig om skyldneren ikke fikk beholde dem, har skyldneren rett til å beholde ting som har en særlig personlig verdi for skyldneren eller dennes husstand.
Dersom skyldneren eller noen som hører til dennes husstand lider av sykdom eller er ufør, skal det tas rimelig hensyn til det. I særlige tilfeller kan da ting som er nevnt i første ledd bokstav c, beholdes uten hensyn til verdien.
Når retten til å beholde en ting avhenger av hvilke eiendeler skyldneren ellers har, skal det også regnes med eiendeler som tilhører skyldnerens ektefelle eller barn som skyldneren eller ektefellen forsørger, dersom tingene kan brukes av skyldneren eller i dennes husstand.

For øvrig gjelder dekningsloven §§ 2-4 og 2-5 tilsvarende.
Dekningsloven § 2-6 gjelder tilsvarende i den utstrekning slike krav som nevnes der gis bedre dekning enn andre krav etter loven her § 4-8 bokstav g.

Endret ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 4-6. Salg av eiendeler. Eiendeler som skyldneren ikke har rett til å beholde etter §§ 4-4 og 4-5, skal selges på den måte som sikrer fordringshaverne best dekning. Namsmannen bestemmer hvordan salget skal gjennomføres. Skyldneren plikter selv å sørge for salg dersom namsmannen bestemmer det.

Dersom panteheftelser eller andre begrensede rettigheter i eiendelene hindrer frivillig salg, skal eiendelene selges eller realiseres på annen måte etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om gjennomføring av tvangsdekning. Den som har salgspant i eiendeler som skyldneren ikke har rett til å beholde, plikter å ta tingen tilbake etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 9 dersom vedkommende selv ikke har rett til å begjære tvangsdekning på annen måte.

Namsmannen kan underrette panthaverne om at et formuesgode vil bli solgt ved frivillig salg med den virkning at udekkede panteheftelser faller bort dersom ingen panthavere motsetter seg det innen en frist på minst en uke som namsmannen fastsetter. Når salget er gjennomført, fastsetter retten ved kjennelse hvilke panteheftelser som er falt bort som udekkede.

Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

§ 4-7. Verdsetting av eiendeler som skal beholdes. Dersom skyldneren skal beholde en eiet bolig, skal boligens omsetningsverdi fastsettes av namsmannen sammen med to rettsvitner med særlige kunnskaper til å ta del i verdsettingen som namsmannen oppnevner.

Dersom skyldneren skal beholde andre eiendeler som er pantsatt, og det er nødvendig for å avgjøre i hvilken utstrekning panteheftelsene overstiger eiendelens omsetningsverdi, fastsettes verdien av namsmannen. Namsmannen kan oppnevne ett eller to rettsvitner med særlige kunnskaper til å ta del i verdsetting dersom det finnes nødvendig.

Om gjennomføringen av verdsettingen gjelder for øvrig tvangsfullbyrdelsesloven § 9-7 annet og tredje ledd tilsvarende.
Om adgangen til å angripe verdsettingen gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 9-12 første, andre og fjerde ledd. Rettens verdsetting kan bare angripes når angrepet gjelder saksbehandlingen eller rettsanvendelsen.

Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

§ 4-8. Fordelingen mellom fordringshaverne. Gjeldsordningen skal omfatte alle skyldnerens forpliktelser som ikke er betaling for en fremtidig motytelse som skyldneren har rett til å motta etter §§ 4-3 til 4-5 og skatte- og avgiftskrav som holdes utenfor gjeldsordningen i henhold til bokstav c nedenfor samt forpliktelser som nevnt i tredje ledd. De midler som skal fordeles mellom fordringshaverne fordeles forholdsmessig etter gjeldens størrelse, med følgende unntak:

(a)Fordringer sikret ved pant i bolig

Dersom skyldneren skal beholde eiet bolig, skal fordringer sikret ved pant i boligen innenfor boligens omsetningsverdi med tillegg av 10 prosent, gis avtalt rente under gjeldsordningen. Det skal ikke betales avdrag i gjeldsordningsperioden, men hovedstolen består.
Andre fordringer sikret ved pant i boligen gis dekning på linje med andre ikke pantesikrede krav. Fordringen faller bort når skyldneren har oppfylt forpliktelsene i henhold til gjeldsordningen.

(b)Andre pantesikrede fordringer

Andre fordringer som er sikret ved pant innenfor pantegjenstandens verdi, skal betjenes med avtalte renter og avdrag.
Fordringer med pant som faller utenfor pantets omsetningsverdi skal behandles på lik linje med ikke pantesikrede krav.

(c)Skatte- og avgiftskrav

Skatte- og avgiftskrav som er oppstått etter åpningstidspunktet omfattes ikke av gjeldsordningen, med mindre kravet er en følge av at skyldneren har hatt et for lavt forskuddstrekk i gjeldsordningsperioden, og dette har medført høyere dividende enn dersom trekket hadde vært riktig. Tilsvarende gjelder for skatte- og avgiftskrav som fastsettes ved vedtak etter åpningstidspunktet.

(d)Bidragsforpliktelse

Bidragsforpliktelser som skyldneren er pålagt etter ekteskapslovgivningen eller etter barneloven, unntatt gjeld til det offentlige, skal gis full dekning. Gjeld til bidragsberettigede som har oppstått mer enn fem år før søknaden om gjeldsordning fremmes, kan nedsettes dersom det ikke vil virke særlig urimelig overfor den bidragsberettigede.

Ved vurderingen etter første ledd annet punktum skal det særlig legges vekt på utsiktene til at gjelden vil kunne bli nedbetalt. Det skal også legges vekt på årsaken til at gjelden har oppstått, og bidragsmottakerens økonomiske stilling.

(e)Mindre fordringer

Mindre fordringer kan innfris fullt ut når hensynet til en rimelig gjennomføring av gjeldsordningen tilsier det.

(f)Renter og omkostninger

Renter og omkostninger kan gis dårligere dekning enn andre krav når det ikke vil virke særlig urimelig overfor enkelte fordringshavere.

(g)Kravets art

En fordring kan gis bedre dekning enn andre krav dersom sterke grunner tilsier det.

(h)Krav som grunner seg på en straffbar handling

Straffebøter som er fastsatt ved dom eller forelegg mindre enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, skal som hovedregel gis full dekning.

Krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling skal gis full dekning. Unntak kan gjøres dersom kravet er fastsatt ved dom eller forelegg mer enn tre år før søknad om gjeldsforhandling fremmes, eller dersom særlige resosialiseringshensyn tilsier det og hensyn til den som har kravet ikke er avgjørende. Ved vurderingen av om det foreligger et slikt unntakstilfelle, skal det særlig legges vekt på arten av den straffbare handling.

(i)Gjeld oppstått etter et åpenbart brudd på frarådingsplikten i finansavtaleloven § 47

Gjeld som stammer fra lån eller kreditt som åpenbart skulle ha vært frarådet i henhold til finansavtaleloven § 47 kan gis dårligere dekning enn andre krav med mindre det vil virke særlig urimelig overfor enkelte fordringshavere.
Dersom det ikke er mulig å oppfylle kravene i paragrafen her, og fordringshavere som kan kreve full dekning ikke frivillig går med på en nedsettelse av kravet, kan gjeldsordning ikke oppnås.
Dersom størrelsen på de krav som ikke kan dekkes i løpet av gjeldsordningsperioden tilsier at skyldneren må antas å kunne oppnå kontroll over sin økonomi selv om kravene holdes utenfor, kan gjeldsordning likevel oppnås. Det skal i så fall i skyldnerens budsjett tas hensyn til krav som skal holdes utenfor.

Endret ved lover 2 apr 1993 nr. 36, 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 4-9. Omstridte fordringer. Hvis en fordring er omstridt skal det avsettes midler til dekning av den omstridte fordring. Dersom det ikke er tatt rettslige skritt for å få fastslått fordringens eksistens innen seks måneder fra vedtakelsen av gjeldsordningen, fordeles beløpet på de øvrige fordringshaverne.

§ 4-10. Kausjonsfordringer. Dersom skyldneren ved åpning av gjeldsforhandling er forpliktet etter et kausjonsløfte, men kausjonsforpliktelsen ikke er forfalt, skal det avsettes midler til dekning av denne fordringen som om kravet var forfalt. Dersom det i gjeldsordningsperioden blir klart at kausjonen ikke vil forfalle eller kausjonen ikke er forfalt ved gjeldsordningsperiodens utløp, skal midlene fordeles forholdsmessig på de øvrige fordringshaverne.

Tilføyd ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 4-11. Muntlige forhandlinger. Dersom namsmannen av eget tiltak eller etter begjæring fra en fordringshaver finner det nødvendig, innkalles det til møte mellom skyldneren og fordringshaverne.

Endret ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15), endret paragraftallet fra § 4-10.

§ 4-12. Vedtakelse av frivillig gjeldsordning. Namsmannen sender skyldnerens forslag til gjeldsordning til samtlige kjente fordringshavere som berøres. Det samme gjelder eventuelle solidarisk medforpliktede. Fordringshaverne bør gis en frist på tre uker til å ta stilling til forslaget. Det skal opplyses at fordringshavere som ikke motsetter seg forslaget innen fristen, anses for å ha godtatt det.

En fordringshaver skal ikke uten grunn motsette seg et forslag til gjeldsordning. En fordringshaver som motsetter seg forslaget, skal oppgi grunnen.
En offentlig myndighet eller oppkrever av offentlige krav kan for andre offentlige krav enn bøter godta et forslag til gjeldsordning uten hinder av bestemmelser i annen lov, forskrift eller enkeltvedtak. Avgjørelsen av om forslaget skal godtas, regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Et forslag til gjeldsordning er vedtatt når det er godtatt av samtlige fordringshavere som berøres. En fordringshaver som er varslet etter første ledd og som ikke har motsatt seg forslaget innen fristen, anses for å ha godtatt det.

Endret ved lover 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15), endret paragraftallet fra § 4-11, 26 mars 2004 nr. 16.

Kap 5. Tvungen gjeldsordning

§ 5-1. Begjæring om tvungen gjeldsordning

Dersom skyldneren og fordringshaverne ikke kommer frem til en frivillig gjeldsordning, kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning. Med begjæringen skal det følge et forslag til tvungen gjeldsordning som er i samsvar med § 5-2.
Begjæring om tvungen gjeldsordning må være namsmannen i hende før utløpet av gjeldsforhandlingsperioden. Namsmannen skal straks sende saken til retten.
Når tvungen gjeldsordning er begjært innen fristen, forlenges gjeldsforhandlingsperioden med to måneder.

Namsmannen skal etter begjæring fra skyldneren beslutte nødvendig forlengelse av gjeldsforhandlingsperioden dersom det er grunn til å anta at frivillig gjeldsordning vil komme i stand. Perioden kan ikke forlenges med mer enn en måned av denne grunn. Når gjeldsforhandling er åpnet, skal skyldneren gis opplysning om retten til å begjære gjeldsforhandlingsperioden forlenget. Namsmannens avgjørelse om forlengelse av gjeldsforhandlingsperioden er endelig.

Dersom det benyttes rettsmidler mot en avgjørelse om å nekte stadfestelse av tvungen gjeldsordning eller dersom en kjennelse om tvungen gjeldsordning blir opphevet av ankeinstansen, skal gjeldsforhandlingsperioden anses å løpe inntil rettskraftig avgjørelse foreligger i saken. En gjeldsforhandlingsperiode kan likevel ikke overstige ett år.

Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 5-2. Særlige regler om innholdet av en tvungen gjeldsordning

En tvungen gjeldsordning skal oppfylle §§ 4-2 til 4-10. En gjeldsordningsperiode skal være på fem år. Dersom det foreligger tungtveiende grunner kan en gjeldsordning med en annen gjeldsordningsperiode stadfestes. En gjeldsordning med en gjeldsordningsperiode på mer enn åtte år kan bare stadfestes i helt særegne tilfeller. Perioden kan ikke overstige ti år. Gjeldsordningsperiodens lengde skal regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene.

Ved vurderingen av om en gjeldsordning med en kortere gjeldsordningsperiode enn fem år kan stadfestes, skal det blant annet legges vekt på om:
(a)det foreligger omstendigheter som må antas å ville lede til at en normal gjeldsordningsperiode medfører ekstraordinære belastninger eller uvanlig oppofrelse for skyldneren eller dennes husstand,
(b)kausjonsansvar utgjør en vesentlig del av skyldnerens gjeldsforpliktelser, eller
(c)skyldneren i lengre tid har oppfylt sine forpliktelser i henhold til en utenrettslig gjeldsordning.
Ved vurderingen av om en gjeldsordning med en lengre gjeldsordningsperiode enn fem år kan stadfestes, skal det blant annet legges vekt på om:
(a)skyldneren har studiegjeld av betydelig størrelse,
(b)skyldneren skal beholde en eiet bolig hvor pantesikrede fordringer i henhold til § 4-8 bokstav a er vesentlig mindre enn den verdi som er fastsatt etter § 4-7 første ledd,
(c)gjeldsordningen virker særlig urimelig overfor medforpliktede skyldnere, eller
(d)ikke ubetydelige deler av dividenden medgår til å dekke forpliktelser som nevnt i § 4-8 bokstav g eller h.

En tvungen gjeldsordning skal innebære at en skyldner som har oppfylt gjeldsordningen, ved utløpet av gjeldsordningsperioden skal være fri for annen gjeld som er omfattet av gjeldsordningen enn gjeld som nevnt i § 4-8 bokstav a første ledd og bokstav b første ledd.

Endret ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 5-3. Tingrettens saksbehandling

Tingretten foretar straks en foreløpig prøvelse av skyldnerens forslag til tvungen gjeldsordning. Dersom retten etter § 5-4 skal nekte stadfestelse, skal skyldneren gis en kort frist til å endre forslaget eller uttale seg om spørsmålet. Skyldneren skal gjøres oppmerksom på at denne har adgang til å uttale seg muntlig om spørsmålet. Dersom hindringen ikke er avhjulpet innen fristen, kan begjæringen om tvungen gjeldsordning forkastes.

Dersom begjæringen ikke forkastes etter første ledd, skal skyldneren og samtlige kjente fordringshavere som berøres innkalles til muntlig forhandling om skyldnerens forslag. Forslaget legges ved innkallingen. I innkallingen skal fordringshaverne gis en frist for skriftlige uttalelser om forslaget forut for rettsmøtet. Med mindre uttalelsen viser at retten av eget tiltak skal nekte stadfestelse, skal det bare tas hensyn til uttalelsen dersom den er kommet retten i hende innen fristen og fordringshaveren samtidig sendte gjenpart til skyldneren.

I rettsmøte kan skyldneren endre forslaget dersom det er nødvendig for å avhjelpe en hindring for stadfestelse. Fordringshavere som endringen er til skade for, skal gis adgang til å uttale seg om endringen. Retten kan om nødvendig forlenge gjeldsforhandlingsperioden.

Endret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

§ 5-4. Tingrettens stadfestelse

Retten skal stadfeste skyldnerens forslag til tvungen gjeldsordning dersom vilkårene i § 1-2, § 1-3 første ledd og § 1-4 er oppfylt og forslaget oppfyller § 5-2. Retten skal likevel nekte stadfestelse dersom:

(a)det vil virke støtende å stadfeste den gjeldsordningen skyldneren har foreslått,

(b)det foreligger en saksbehandlingsfeil som ikke er avhjulpet og som åpenbart har hatt betydning for utformingen av skyldnerens forslag, eller

(c)så mange av fordringene er omtvistet, at det ikke er grunnlag for å vurdere skyldnerens forslag.

Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse. Kjennelsen forkynnes for skyldneren og meddeles sakens øvrige parter på den måte retten finner hensiktsmessig. En kjennelse som nekter stadfestelse kan bare ankes av skyldneren.

Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Kap 6. Endring av en gjeldsordning
§ 6-1. Endring av gjeldsordning på begjæring av skyldneren
På begjæring av skyldneren kan retten stadfeste et forslag til endring av en gjeldsordning dersom det i gjeldsordningsperioden har inntruffet omstendigheter som skyldneren ikke burde forutse, eller dersom andre særlige omstendigheter foreligger som svekker skyldnerens evne til å oppfylle gjeldsordningen. Dersom verdien av eiet bolig som er beholdt under gjeldsordningen ved gjeldsordningens utløp vil være vesentlig lavere enn den verdi som ble fastsatt etter § 4-7 første ledd kan retten på begjæring av skyldneren stadfeste en endring av gjeldsordningen som går ut på nedsettelse av gjeld som er sikret ved pant i boligen. Denne gjelden kan da nedsettes i den utstrekning skyldnerens økonomiske stilling, hensynet til fordringshaverne og omstendighetene ellers tilsier det. Gjelden kan ikke nedsettes til et beløp som er lavere enn boligens omsetningsverdi på avgjørelsestidspunktet.

Dersom skyldneren har mottatt krav på grunnlag av en fordring som bestod ved åpningen av gjeldsforhandlingen, men som ikke er blitt omfattet av gjeldsordningen, skal retten på begjæring av skyldneren stadfeste en endring som går ut på at fordringen tas med i gjeldsordningen. En slik fordring skal da betjenes med den dividende fordringshaveren ville ha tilkommet dersom fordringen hadde deltatt i ordningen, men slik at dividende bare regnes fra det tidspunktet kravet ble fremmet overfor skyldneren. Stadfestelse av slik endring kan ikke skje dersom skyldneren forsettlig eller på grov uaktsom måte har unnlatt å opplyse om fordringen.

Endring etter paragrafen her kan ikke begjæres før skyldneren etter evne har forsøkt å komme frem til en avtale om frivillig endring av gjeldsordningen med fordringshaverne på egen hånd. § 4-12 gjelder tilsvarende. Namsmannen skal sørge for at skyldneren får nødvendig veiledning for å komme frem til en frivillig eller tvungen endring. En frivillig endring er bare gyldig dersom den er stadfestet ved skriftlig beslutning av namsmannen. Namsmannen skal nekte å stadfeste forslaget dersom det vil virke urimelig.

Begjæring om tvungen endring fremsettes for retten. Med begjæringen skal følge et forslag til tvungen endring som ikke er i strid med loven. Forslaget kan ikke stadfestes dersom det vil virke støtende.

Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 6-2. Omgjøring, opphevelse og tilsidesettelse av en gjeldsordning på begjæring av en fordringshaver. På begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, kan retten omgjøre en gjeldsordning dersom det inntrer vesentlige forbedringer i skyldnerens økonomiske stilling i gjeldsordningsperioden. Dersom forbedringen er en følge av at skyldneren har mottatt et større beløp, kan beløpet helt eller delvis fordeles på fordringshaverne uten at omgjøringssak iverksettes.

Retten kan også, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, omgjøre en gjeldsordning, dersom skyldnerens bolig i gjeldsordningsperioden har steget så mye i verdi i forhold til verdifastsettelsen etter § 4-7 at det etter omstendighetene vil virke urimelig overfor fordringshaverne dersom skyldneren skulle beholde hele verdiøkningen. Dersom slik omgjøring medfører at boligen må avhendes, har skyldneren rett til å beholde tilstrekkelig av salgssummen til å kunne skaffe seg en annen eiet bolig som med hensyn til størrelse, standard og beliggenhet m.v. tilfredsstiller skyldneren og dennes husstands rimelige behov.

Dersom skyldneren har gjort seg skyldig i uredelighet eller grovt har tilsidesatt sine plikter etter gjeldsordningen, kan retten, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, oppheve gjeldsordningen.

Dersom skyldneren innen to år etter gjeldsordningsperiodens utløp mottar arv, gevinst eller liknende av betydelig omfang, kan retten, på begjæring av en fordringshaver, hvis krav er omfattet av gjeldsordningen, sette gjeldsordningen helt eller delvis til side i den utstrekning skyldnerens økonomi og hensynet til fordringshaverne tilsier det. Gjeldsordningen kan ikke settes til side på grunn av gevinst som skyldes verdiøkning på bolig.

Tilføyd ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 6-3. Rettsmøte om endring av gjeldsordning. Før retten prøver en begjæring etter § 6-1, skal skyldneren og de berørte fordringshaverne gis adgang til å uttale seg. Det innkalles til rettsmøte dersom skyldneren eller en av fordringshaverne krever det eller retten finner det nødvendig.

Endret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15), endret paragrafnummeret fra § 6-2.

§ 6-4. Skyldnerens opplysningsplikt overfor fordringshaverne. Dersom det inntreffer omstendigheter som skyldneren forstår eller må forstå kan gi fordringshaverne rett til omgjøring eller tilsidesettelse etter § 6-2 skal skyldneren innen rimelig tid på betryggende måte opplyse fordringshaverne og namsmannen om dette.

Tilføyd ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15).

§ 6-5. Frister for fremsettelse av begjæringer etter § 6-1 og § 6-2 Begjæring om stadfestelse av forslag til tvungen endring av en gjeldsordning etter § 6-1 første til tredje ledd og begjæring om omgjøring av en gjeldsordning etter § 6-2 første og annet ledd må fremsettes i gjeldsordningsperioden. Begjæring om opphevelse av en gjeldsordning etter § 6-2 tredje ledd må fremsettes innen ett år etter gjeldsordningsperiodens utløp. Begjæring om tilsidesettelse av en gjeldsordning etter § 6-2 fjerde ledd må fremsettes innen ett år etter at toårsperioden i bestemmelsen er utløpt. Begjæringer etter § 6-2 første, annet og fjerde ledd må dessuten fremsettes innen to måneder etter at opplysning som nevnt i § 6-4 er mottatt.

Tilføyd ved lov 10 jan 2003 nr. 1 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 10 jan 2003 nr. 15), endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

Ny angrerett lov

Angrerettloven erstatter Angrefristloven fra og med 1. mai 2001.

Den nye loven gjelder kjøp av varer og tjenester utenfor fast utsalgsted der de totale kostnader er over 300 kroner. Ved fjernsalg som internett, telefonsalg, TV-shop og postordre, gjelder angreretten uansett beløp. En viktig endring er at forbruker har lengre angrefrist. Det er også lovfestet at selger har opplysningsplikt og at angreskjema skal følge med varen.

Hvis kjøpet er skjedd ved telefonsalg, skal selger dekke returomkostningene. Den nye loven gjelder også for enkeltbestillinger i klubbmedlemskap, samt ved salg av forsikringstjenester via telefonsalg.

Den nye angrerettloven gir kjøper en ubetinget rett til å angre innen 14 dager på kjøp foretatt ved fjernsalg og salg utenfor selgers faste utsalgssted. Loven gir også selger en opplysningsplikt overfor kjøper angående det produkt han selger og den angrerett kjøperen har etter angrerettloven.

Dersom kjøper angrer må han gi selger melding om at han vil benytte angreretten innen angrefristens utløp, og sende varen tilbake til selger på hensiktsmessig måte. Dersom kjøpet er skjedd ved telefonsalg eller utenfor fast utsalgssted skal selger dekke returomkostninger. Kjøperen kan da holde varen tilbake inntil han har mottatt tilbakebetaling av kjøpesummen samt beløp til returkostnader. Ved annet fjernsalg enn telefonsalg (eks. Internett, TV-shop, tradisjonell postordre) skal kjøper dekke returkostnader. Dersom varen er levert hjemme hos kjøper er det nok at kjøper gir melding og stiller varen til disposisjon.

Det er en forutsetning for å benytte angreretten at varen kan returneres i samme stand som den ble levert. Loven gjelder ikke for salg fra automat, salg av fast eiendom og tidsparter i fritidsboliger. Unntak er også gjort for enkelte typer auksjonssalg og avtaler om investeringstjenester. Loven er ufravikelig i forbrukerkjøp. Det vil si der selger opptrer i næringsvirksomhet og kjøper er forbruker.

Lengre angrefrist

Angrefristen er forlenget fra 10 til 14 dager, og i enkelte tilfeller til 1 år. Angrefristen er etter den nye loven 14 dager fra den dag kjøper har mottatt varen, angreskjema og de opplysninger selger skal gi i henhold til loven. Dersom selger ikke har gitt alle opplysningene eller angreskjema er fristen 3 måneder. Dersom selger ikke har gitt opplysninger om angreretten er fristen 1 år.

Opplysningsplikt

Før kjøp plikter selger å gi opplysninger om varens eller tjenestens viktigste egenskaper, totale kostnader, angrerett, vesentlige avtalevilkår, selgers navn og adresse. Ved kjøp plikter selger å gi de samme opplysninger, med tillegg av opplysninger om fremgangsmåte og vilkår for angreretten, om garanti- og servicevilkår, om vilkår for eventuell oppsigelse, samt å gi en bekreftelse på bestillingen. Dersom markedsføring er rettet mot norske forbrukere skal all denne informasjon være gitt på norsk.

Forskjellige regler

Reglene for hvem som skal betale for retur er forskjellig ettersom hvordan kjøpet er utført. Ved kjøp av tjenester skal det skje en tilbakeføring for det som er ytt så langt det er mulig. Ved kjøp av varer som ikke skjer ved telefonsalg og som skal utvikles spesielt for forbrukeren, kan det avtales at produksjonen skal begynne før utløpet av angrefristen. Ved bruk av angreretten skal kjøper da betale for den del av arbeidet som er gjort samt de materialer som er medgått.

Standard angreskjema

Det skal følge et standard angreskjema med varen. Dette skal være ferdig utfylt av selger, og kan benyttes av kjøper for å gi melding til selger om at han ønsker å benytte angreretten. Kjøper er imidlertid ikke forpliktet til å benytte angreskjema. Melding til selger skal gis på hensiktsmessig måte. Standard angreskjema kan lastes ned direkte fra internettsidene til Barne-og familiedepartementet. Her fins også forskrifter for hvordan skjemaet skal fylles ut.

Kredittavtaler faller bort

Avtaler om kreditt som helt eller delvis dekker kjøpesummen faller bort samtidig med at kjøper benytter angreretten. Dette gjelder selv om kreditten er ytt av noen andre enn selger når dette har skjedd på bakgrunn av avtale mellom kredittyteren og selger. Dersom en del av kredittkostnadene er betalt, skal disse tilbakeføres.

Utvidet virkefelt

Den nye angrerettloven gjelder i motsetning til den gamle angrefristloven også for enkeltbestillinger som er et ledd i klubbmedlemskap og ved forsikringstjenester som er kjøpt via telefonsalg eller ved salg utenfor selgers faste utsalgssted.

Angrerettloven

Lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted

Loven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbrukere, når selgeren eller tjenesteyteren opptrer i næringsvirksomhet og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenfor fast utsalgssted. Lovens kapittel 2 og 3 gjelder også den som i næringsvirksomhet opptrer på vegne av en ikke-næringsdrivende selger eller tjenesteyter i situasjoner som nevnt i første ledd.

Angrerettloven

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet 2010-06-11

Kap 1. Alminnelige bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Loven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbrukere, når selgeren eller tjenesteyteren opptrer i næringsvirksomhet og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenfor fast utsalgssted.
Lovens kapittel 2 og 3 gjelder også den som i næringsvirksomhet opptrer på vegne av en ikke-næringsdrivende selger eller tjenesteyter i situasjoner som nevnt i første ledd.
Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan likevel ved forskrift bestemme at hele eller deler av loven ikke skal gjelde, og gi særlige regler av hensyn til de stedlige forhold.§ 2. Unntak fra lovens virkeområde
Loven gjelder ikke for:
a)
salg av varer og andre tjenester enn finansielle tjenester fra salgsautomater og automatiserte forretningslokaler
b)
salg utenfor fast utsalgssted når den samlede kontraktssummen inkludert frakt- og tilleggskostnader som forbrukeren skal betale er under kr 300
c)
auksjonssalg av varer og andre tjenester enn finansielle tjenester. Loven gjelder likevel når det er lagt opp til at budgivningen utelukkende skal skje ved fjernkommunikasjon, og gjelder annet enn brukte varer og særskilt tilvirkede gjenstander. Loven gjelder uansett når auksjonssalg skjer som ledd i en salgsutflukt arrangert av selgeren eller tjenesteyteren
d)
avtaler om salg eller oppføring av fast eiendom eller avtaler som gjelder rettigheter i fast eiendom, bortsett fra utleie. Som salg av fast eiendom regnes også salg av adkomstdokumenter med tilknyttet leierett eller borett i bolig
e)
avtaler som omfattes av lov om avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter mv., og henvendelser med sikte på inngåelse av slike avtaler
f)
salg utenfor fast utsalgssted dersom selgeren eller tjenesteyteren oppsøker forbrukeren etter dennes uttrykkelige anmodning, og avtalen angår en vare eller tjeneste som omfattes av forbrukerens henvendelse, eller en vare eller tjeneste som er direkte forbundet med denne
g)
– – –
h)
– – -.
Endret ved lover 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510), 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 875), 25 mai 2012 nr. 27 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 472).

§ 3. Ufravikelighet
Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er dårligere for forbrukeren enn det som følger av bestemmelsene i loven her.

§ 3a. Forholdet til annet regelverk
Loven medfører ingen begrensninger i krav til opplysningsplikt eller krav til avtalen som følger av andre regler.
Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

§ 4. Avtale om voldgift og verneting
Forbrukeren kan ikke på forhånd avtale voldgift.
Dersom ikke annet følger av lov, kan forbrukeren ikke vedta annet verneting enn de lovbestemte, med unntak av sitt alminnelige verneting.
Dersom ikke annet følger av lov, kan forbrukeren ikke vedta annet verneting enn de lovbestemte, med unntak av sitt hjemting.
Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 5. Lovvalg utenfor EØS
Inneholder en avtale som har nær tilknytning til EØS-landenes territorium, en bestemmelse om at lovgivningen i et land utenfor dette området skal anvendes på avtalen, gjelder bestemmelsen bare for spørsmål som er regulert i denne loven hvis selgeren eller tjenesteyteren kan godtgjøre at forbrukeren ikke får en dårligere beskyttelse.

§ 6. Definisjoner
I loven menes med:
a)
fjernsalg: salg der forberedelse og inngåelse av en avtale skjer utelukkende ved bruk av fjernkommunikasjon, forutsatt at selgeren eller tjenesteyteren i sin markedsføring tilbyr eller oppfordrer til inngåelse av avtaler på denne måten
b)
fjernkommunikasjon: kommunikasjon som skjer uten at partene er tilstede samtidig, f.eks. ved telefon, trykksaker, fjernsyn og Internett
c)
telefonsalg: fjernsalg der forbrukeren inngår avtale eller inngir kjøpetilbud (ordre) ved eller etter telefonsamtale etter uanmodet oppringning fra selgeren eller tjenesteyteren.
d)
salg utenfor fast utsalgssted: salg der forbrukeren inngår avtale eller inngir kjøpetilbud (ordre) i nærvær av selgeren eller tjenesteyteren på annet sted enn dennes faste utsalgssted
e)
forbruker: fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
f)
finansiell tjeneste: enhver tjeneste som har karakter av bank-, kreditt-, forsikrings-, individuell pensjons-, investerings- eller betalingstjeneste.
Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som fjernkommunikasjon.

Endret ved lover 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002), 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510), 9 jan 2009 nr. 2 (ikr. 1 juni 2009 iflg. res. 9 jan 2009 nr. 7).

Kap 2. Opplysningsplikt før avtaleinngåelsen
§ 7. Opplysningsplikt før avtaleinngåelsen ved avtaler om varer og andre tjenester enn finansielle tjenester
Før det blir inngått en avtale skal forbrukeren motta opplysninger som forbrukeren har grunn til å regne med å få, herunder opplysninger som forbrukeren har krav på etter annen lovgivning. Forbrukeren skal i alle fall ha opplysninger om:
a)
varens eller tjenestens viktigste egenskaper
b)
de totale kostnadene forbrukeren skal betale, inklusive alle avgifter og leveringskostnader, og spesifikasjon av de enkelte elementene i totalprisen
c)
om forbrukeren har rett til å gå fra avtalen (angrerett) etter loven her eller ikke
d)
alle vesentlige avtalevilkår, herunder om betaling, levering eller annen oppfyllelse av avtalen samt om avtalens varighet når avtalen gjelder løpende ytelser
e)
selgerens eller tjenesteyterens navn og adresse
f)
tidsrommet tilbudet eller prisen er gyldig i
g)
kostnadene ved bruk av fjernkommunikasjonsmetoden, dersom de ikke beregnes etter normaltakst
h)
hvilke språk informasjon og avtalevilkår er tilgjengelig på.
Ved uanmodet oppringning skal forbrukeren før denne blir bundet av en avtale også motta skriftlige opplysninger om
a)
at forbrukeren ikke blir bundet før et tilbud er akseptert skriftlig, jf. § 10 a
b)
varens eller tjenestens art
c)
de totale kostnadene forbrukeren skal betale, inklusive alle avgifter og leveringskostnader
d)
eventuell bindingstid, abonnement eller minstekjøp.
Annet ledd gjelder ikke ved oppringning om
a)
salg av varer eller tjenester fra frivillige organisasjoner
b)
salg av avisabonnement.
Departementet kan i forskrift stille krav om registrering i frivillighetsregisteret, jf. lov 19. juni 2007 nr. 88, for å bli regnet som frivillig organisasjon etter tredje ledd.
Opplysningene skal gis på en klar og forståelig måte. Der opplysningene gis ved fjernkommunikasjon skal det tilpasses det midlet som anvendes. Markedsføringen skal ta særskilt hensyn til behovet for beskyttelse av mindreårige.
Ved markedsføring som er rettet direkte til norske forbrukere, eller der markedsføringen er på norsk, skal opplysningene gis på norsk.
Endret ved lover 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510), 9 jan 2009 nr. 2 (ikr. 1 juni 2009 iflg. res. 9 jan 2009 nr. 7).§ 7a. Forhåndsopplysninger ved fjernsalg av finansielle tjenester
I rimelig tid før forbrukeren blir bundet av en fjernsalgsavtale skal tjenesteyteren gi forbrukeren opplysninger om:
a)
tjenesteyterens navn, organisasjonsnummer og ervervsmessige hovedaktivitet og tjenesteyterens geografiske adresse. Har en utenlandsk tjenesteyter en representant her i landet, eller tjenesteyteren for øvrig representeres overfor forbrukeren av en annen næringsdrivende, skal forbrukeren ha tilsvarende opplysninger om representanten,
b)
eventuelle godkjenningsordninger som virksomheten er underlagt og opplysninger om den relevante tilsynsmyndigheten,
c)
den finansielle tjenestens viktigste egenskaper,
d)
eventuelle særskilte risikoer knyttet til det finansielle instrumentet eller til operasjoner som skal utføres. Er tjenestens pris avhengig av svingninger i finansmarkedene, skal det opplyses om dette og om at historisk verdiutvikling og avkastning ikke kan brukes som indikator på framtidig utvikling og avkastning,
e)
den samlede prisen forbrukeren skal betale, inklusive provisjoner, gebyrer og alle skatter og avgifter som betales gjennom tjenesteyteren, og spesifikasjon av alle enkeltelementer i prisen. Kan det ikke opplyses om nøyaktig pris, skal det opplyses om utregningsgrunnlaget,
f)
at det kan finnes andre avgifter og/ eller kostnader som ikke betales gjennom eller blir pålagt gjennom tjenesteyteren,
g)
eventuelle grenser for hvor lenge opplysningene er gyldige,
h)
ordninger for betaling og for oppfylling av avtalen,
i)
eventuelle særlige tilleggskostnader som belastes forbrukeren ved bruk av fjernkommunikasjonsmetoden,
j)
forbrukeren har angrerett eller ikke, den eventuelle angrefristens lengde, vilkår for å bruke angreretten, herunder hvilket beløp forbrukeren kan bli avkrevd ved bruk av angreretten,
k)
hvordan angreretten kan brukes, blant annet hvilken adresse melding om bruk av angreretten kan sendes til, samt om følgene av å ikke bruke angreretten,
l)
avtalens korteste varighet for avtaler om løpende eller tilbakevendende finansielle tjenester,
m)
eventuelle rettigheter avtalen gir partene til førtidig eller ensidig å avslutte avtaleforholdet, herunder eventuelle vederlag som pålegges i henhold til avtalen i slike tilfelle,
n)
navnet på den medlemsstaten eller medlemsstatene hvis lover er brukt av tjenesteyter som grunnlag for å kontakte forbrukeren før avtalen inngås,
o)
eventuelle lovvalgs- eller vernetingsbestemmelser i avtalen,
p)
på hvilket eller hvilke språk avtalevilkårene og forhåndsopplysningene nevnt i denne bestemmelsen fins, samt på hvilket eller hvilke språk tjenesteyteren, med samtykke fra forbrukeren, forplikter seg til å kommunisere så lenge avtalen løper,
q)
muligheten for å få løst eventuelle tvister med tjenesteyteren utenfor domstolene og hvordan forbrukere eventuelt kan benytte seg av ordningene,
r)
garantifond eller erstatningsordninger som ikke er omfattet av direktiv 94/19/EF om innskuddsgarantiordninger og direktiv 97/9/EF om erstatningsordninger for investorer.
Hvis fjernsalgsavtalen gjelder betalingstjenester som definert i finansavtaleloven § 11, skal tjenesteyteren istedenfor opplysninger som nevnt i første ledd bokstav a, b, c, e, l, m, o, p og q gi opplysningene nevnt i finansavtaleloven § 15 annet ledd, eventuelt opplysningene nevnt i finansavtaloven § 23 første ledd hvis det gjelder en enkeltstående betalingstransaksjon som ikke er omfattet av en rammeavtale.
Opplysningene skal gis på en klar og forståelig måte og i en form som er tilpasset den fjernkommunikasjonsmetoden som er brukt. Det skal tas særskilt hensyn til behovet for beskyttelse av umyndige, som for eksempel mindreårige. Der markedsføringen er rettet til norske forbrukere, skal opplysningene være på norsk. Hvis tjenesteyteren ikke gir alle opplysningene i markedsføringen, skal det opplyses om hvor forbrukeren kan få dem.
Forutsatt at forbrukeren uttrykkelig har gitt sitt samtykke til dette, kan tjenesteyteren i telefonsamtaler nøye seg med å gi opplysningene nevnt i første ledd bokstav a, c, d, e, f og j. Tjenesteyteren skal i så fall informere forbrukeren om at flere opplysninger er tilgjengelige på forespørsel, og hva slags opplysninger dette er. Tjenesteyteren skal uansett gi fullstendige opplysninger etter første ledd skriftlig på varig medium på det tidspunktet som følger av reglene i § 9 a.
Hvis det utføres flere separate transaksjoner av samme type mellom de samme partene uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder bestemmelsen her bare for den første transaksjonen. Hvis det går mer enn ett år mellom transaksjonene, skal opplysningene likevel gis på nytt.
Ved uanmodet oppringning skal tjenesteyteren før forbrukeren blir bundet av en fjernsalgsavtale gi forbrukeren skriftlig opplysning som nevnt i § 7 annet ledd bokstav a. Dette gjelder ikke ved fjernsalg av betalingstjenester som definert i finansavtaleloven § 11.
Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510), endret ved lover 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517), 9 jan 2009 nr. 2 (ikr. 1 juni 2009 iflg. res. 9 jan 2009 nr. 7), 19 juni 2009 nr. 81 (ikr. 1 nov 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 849).

§ 8. Forskrift
Departementet kan ved forskrift fastsette at selgeren eller tjenesteyteren plikter å gi andre opplysninger etter §§ 7 og 7 a.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om hvordan opplysningsplikten etter §§ 7 og 7 a skal oppfylles.
Departementet kan ved forskrift gjøre unntak fra opplysningsplikten etter § 7.

Endret ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

Kap 3. Plikt til å gi opplysninger skriftlig på et varig medium
Overskriften endret ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).§ 9. Opplysningsplikt ved avtaleinngåelse ved avtaler om varer og andre tjenester enn finansielle tjenester
I forbindelse med inngåelse av en avtale skal forbrukeren motta følgende opplysninger skriftlig på et varig medium som forbrukeren råder over:
a)
opplysningene som nevnt i § 7 første ledd bokstav a-f
b)
vilkårene og framgangsmåten for, samt virkningene av å benytte angreretten
c)
opplysninger om eventuell ettersalgsservice og gjeldende garantivilkår
d)
vilkår for oppsigelse av avtalen dersom den er tidsubegrenset eller av mer enn ett års varighet
e)
bekreftelse av bestillingen.
Ved avtaler om tjenester skal opplysningene gis snarest mulig etter avtaleinngåelsen. Ved kjøp av varer skal forbrukeren motta opplysningene senest ved levering. Ved avtaler om varer som skal leveres til en annen enn kjøperen, kan det avtales at opplysningene skal gis først etter levering av varen. Opplysninger etter bokstav b-e skal uansett gis etter avtaleinngåelsen, selv om de er gitt på denne måten tidligere.
Der markedsføringen forut for avtaleinngåelsen er rettet direkte til norske forbrukere, eller der markedsføringen er på norsk, skal opplysningene gis på norsk.
Bestemmelsen her gjelder ikke for enkeltstående tjenester som ytes ved bruk av en fjernkommunikasjonsmetode og som faktureres av operatøren (for eksempel teletorgtjenester). Forbrukeren skal likevel kunne få opplyst den fysiske adressen til tjenesteyterens forretningssted der han eller hun kan inngi klager.
Endret ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

§ 9a. Opplysninger og avtalevilkår på varig medium ved fjernsalg av finansielle tjenester
I rimelig tid før forbrukeren blir bundet av en avtale skal tjenesteyteren gi forbrukeren alle avtalevilkår og alle opplysninger etter § 7 a første ledd, skriftlig på et varig medium som forbrukeren råder over. Hvis avtalen inngås på forbrukerens oppfordring og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og opplysninger på varig medium før avtaleinngåelsen, skal tjenesteyteren oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått.
§ 7 a fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

§ 9b. Rett for forbrukeren til ved fjernsalg av finansielle tjenester å få avtalevilkår på papir og til å bytte fjernkommunikasjonsmetode
Forbrukeren kan når som helst under avtaleforholdet be om å få avtalevilkårene på papir.
Forbrukeren har rett til å bytte til en annen fjernkommunikasjonsmetode, med mindre dette er i strid med avtalen eller med den typen finansiell tjeneste som ytes.
Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

§ 9c. Opplysninger på varig medium ved salg av finansielle tjenester utenfor fast utsalgssted
I forbindelse med inngåelse av en avtale om finansielle tjenester som inngås utenfor fast utsalgssted, skal tjenesteyteren gi forbrukeren opplysninger som nevnt i § 7 a første ledd bokstav j og k skriftlig på et varig medium som forbrukeren råder over.
Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

§ 10. Forskrift
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om krav til oppfyllelse av opplysningsplikten etter §§ 9, 9 a og 9 c, herunder at opplysninger om angreretten skal gis ved bruk av et angrefristformular fastsatt av departementet.
Departementet kan ved forskrift gjøre unntak fra opplysningsplikten etter § 9.
Endret ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

§ 10a. Krav om skriftlig aksept ved telefonsalg
Ved uanmodet oppringning fra selgeren eller tjenesteyteren må tilbud rettet til forbrukeren aksepteres skriftlig av forbrukeren for at bindende avtale skal være inngått.
Tilbudet skal inneholde opplysning om at forbrukeren ikke blir bundet før forbrukeren aksepterer skriftlig.
Selgeren eller tjenesteyteren skal på forespørsel dokumentere mottatt aksept etter første ledd.
Første og annet ledd gjelder ikke ved oppringning om
a)
salg av varer eller tjenester fra frivillige organisasjoner
b)
salg av avisabonnement.
Departementet kan i forskrift stille krav om registrering i frivillighetsregisteret, jf. lov 19. juni 2007 nr. 88, for å bli regnet som frivillig organisasjon etter fjerde ledd.

Tilføyd ved lov 9 jan 2009 nr. 2 (ikr. 1 juni 2009 iflg. res. 9 jan 2009 nr. 7)

Kap 4. Angrerett ved kjøp av varer
Absolutely. § 11. Rett til å gå fra avtalen (angrerett)
Forbrukeren har rett til å gå fra avtalen (angrerett) ved å gi melding til selgeren etter § 13 innen 14 dager etter at hele varen og de opplysninger som kreves med hjemmel i kapittel 3 er mottatt på foreskreven måte. Ved fjernsalg løper fristen uansett ut senest 3 måneder etter at varen er mottatt, eller etter 1 år dersom opplysninger om angrerett ikke er gitt.
For varer som skal tilvirkes eller tilpasses spesielt for forbrukeren løper fristen ved annet fjernsalg enn telefonsalg fra de opplysninger som kreves med hjemmel i kapittel 3 er mottatt på foreskreven måte. Fristen løper likevel ut senest 3 måneder etter at avtalen ble inngått.
Ved kjøp av bokverk der det er avtalt at bokverket leveres som delleveranser over tid, begynner fristen å løpe når forbrukeren har mottatt det første bindet og de opplysninger som kreves med hjemmel i kapittel 3 på foreskreven måte, forutsatt at dette gjør det mulig for forbrukeren å danne seg en oppfatning av hele bokverket. Fristen løper uansett ut senest 3 måneder etter at det første bindet er mottatt eller etter 1 år dersom opplysninger om angrerett ikke er gitt. I tilfeller der forbrukeren ikke har mottatt opplysningene som kreves med hjemmel i kapittel 3 på foreskreven måte, reknes tilsvarende frist som nevnt i annet punktum fra mottakelsen av hvert enkelt bind.
Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 28 (ikr. 1 juni 2003 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 566), 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).§ 12. Unntak fra og begrensninger i angreretten
Angreretten gjelder ikke
a)
dersom varen ikke kan leveres tilbake i tilnærmet samme stand og mengde, og beskadigelsen eller forringelsen skyldes uaktsomhet eller manglende omsorg fra forbrukerens side
b)
varer der selve leveringen har medført at de ikke kan leveres tilbake
c)
varer som raskt forringes fysisk.
Ved annet fjernsalg enn telefonsalg kan angreretten ikke gjøres gjeldende for lyd- eller bildeopptak eller datamaskinprogram der forbrukeren har brutt forseglingen. Opplysning om at angreretten bortfaller skal framgå klart og tydelig på selve forseglingen.

§ 13. Melding om bruk av angreretten. Fristberegning
Dersom forbrukeren vil benytte angreretten etter § 11 skal det gis melding til selgeren om dette innen utløpet av den dagen fristen løper ut. I meldingen skal forbrukeren opplyse om hvordan retur av varen vil skje.
Ender fristen på en lørdag, helligdag eller høytidsdag forlenges den likevel slik at den løper ut den nærmeste virkedagen som følger etter.
Fristen anses overholdt dersom meldingen er avsendt innen fristens utløp, og på en måte som er forsvarlig etter forholdene. Dette gjelder selv om meldingen blir forsinket eller på annen måte ikke kommer riktig fram.

§ 14. Gjennomføring av angreretten ved avtaler som er inngått ved telefonsalg eller salg utenfor fast utsalgssted
Ved bruk av angreretten faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort. Dersom noen av partene har oppfylt hele eller deler av avtalen skal det skje en tilbakeføring. Returkostnadene bæres av selgeren.
Selgeren plikter å tilbakebetale det forbrukeren har betalt, samt eventuelt et beløp til dekning av returkostnader, senest 14 dager fra den dagen melding om bruk av angreretten er mottatt.
Forbrukeren kan holde varen tilbake inntil han eller hun har mottatt tilbakebetaling og eventuelt et beløp tilsvarende returkostnader fra selgeren.
Når forbrukeren har mottatt det selgeren skal betale, skal forbrukeren sende eller levere varen til selgeren innen rimelig tid.
Er varen sendt gjennom posten eller en annen selvstendig fraktfører skal den sendes tilbake på tilsvarende måte. Dersom selgeren ikke har ordnet med hensiktsmessig returpakning, gjelder bestemmelsen i sjette ledd.
Er varen levert på annen måte skal den stilles til selgerens rådighet for avhenting på det stedet varen ble mottatt. Er varen i disse tilfellene levert på et annet sted enn i forbrukerens hjem kan det avtales at varen skal sendes eller leveres på en annen måte som ikke medfører urimelig ulempe for forbrukeren.
Forbrukeren plikter ikke å motta eller innløse en vare før den returneres til selgeren, men kan i stedet be den som leverer varen om å returnere den til selgeren.
Dersom forbrukeren har gitt melding til selgeren om at varen kan hentes i henhold til sjette ledd og dette ikke skjer innen 3 måneder fra meldingen er mottatt, tilfaller den forbrukeren vederlagsfritt.

§ 15. Gjennomføring av angreretten ved avtaler som er inngått ved annet fjernsalg enn telefonsalg
Ved bruk av angreretten faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort. Dersom noen av partene har oppfylt hele eller deler av avtalen skal det skje en tilbakeføring. Returkostnadene bæres av forbrukeren med mindre selgeren har misligholdt avtalen eller selgeren i henhold til avtalen har levert en erstatningsvare, fordi den bestilte varen ikke var tilgjengelig.
Forbrukeren skal tilbakeføre varen innen rimelig tid. Dette må gjøres selv om forbrukeren ikke har fått det han eller hun har krav på å få tilbakebetalt fra selgeren.
Er varen sendt gjennom posten eller en annen selvstendig fraktfører skal den sendes tilbake på samme måte eller leveres til selgeren. Dersom selgeren ikke har ordnet med hensiktsmessig returpakning gjelder bestemmelsen i fjerde ledd.
Er varen levert på annen måte, skal forbrukeren enten stille varen til selgerens rådighet for avhenting på det stedet den ble mottatt eller levere eller sende den til selgeren.
Selgeren plikter å tilbakebetale det forbrukeren har betalt innen 14 dager fra den dag selgeren mottar varen eller henteseddel eller varen er stilt til rådighet.
Forbrukeren plikter ikke å motta eller innløse en vare før den returneres til selgeren, men kan i stedet betale returkostnadene og be den som leverer varen om å returnere varen til selgeren.
Dersom forbrukeren har gitt melding til selgeren om at varen kan hentes i henhold til fjerde ledd og dette ikke skjer innen 3 måneder fra meldingen er mottatt, tilfaller den forbrukeren vederlagsfritt.

§ 16. Oppgjør ved tilvirkningskjøp m.v.
Ved annet fjernsalg enn telefonsalg av varer som skal tilvirkes eller tilpasses spesielt for forbrukeren kan det avtales at tilvirkningen eller tilpassingen påbegynnes før angrefristen løper ut, med den virkning at forbrukeren ved bruk av angreretten betaler for utført arbeid og medgåtte materialer.
Slik påbegynnelse skal avtales særskilt. Påbegynnelse kan ikke skje før selgeren har gitt de opplysninger som kreves etter kapittel 3 på foreskreven måte.

§ 17. Virkninger for kredittavtaler ved bruk av angreretten
Når forbrukeren benytter angreretten etter § 11, skal avtaler om kreditt som helt eller delvis dekker kjøpesummen, oppheves vederlagsfritt, dersom kreditten ytes av selgeren. Er avtalen helt eller delvis oppfylt av noen av partene, skal det mottatte tilbakeføres.

Første ledd gjelder tilsvarende når kreditten ytes av en tredjeperson på grunnlag av avtale mellom denne og selgeren. Selgeren skal gi melding til kredittyteren umiddelbart etter at melding om bruk av angreretten er mottatt.

Kap 5A. Angrerett ved avtaler om finansielle tjenester
Kapitlet tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).§ 22a. Rett til å gå fra avtalen (angrerett) ved fjernsalg
Forbrukeren har rett til å gå fra avtalen (angrerett) innen 14 dager ved å gi melding til tjenesteyteren etter tredje ledd. For avtaler om livsforsikring og individuelle pensjonsavtaler er fristen 30 dager.
Fristen løper fra avtalen er inngått eller, ved livsforsikringsavtaler, fra forbrukeren har fått melding om at avtalen er inngått, forutsatt at avtalevilkårene og opplysningene som kreves med hjemmel i § 9 a første ledd er mottatt på foreskreven måte. Dersom opplysningsplikten først oppfylles etter avtaleinngåelsen eller melding om at en livsforsikringsavtale er inngått, løper fristen fra det tidspunktet opplysningsplikten er oppfylt.
Bestemmelsen i § 13 om melding om bruk av angreretten og fristberegning gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

§ 22b. Unntak fra angreretten ved fjernsalg
Angreretten gjelder ikke for
a)
tjenester der prisen avhenger av svingninger på finansmarkedet som tjenesteyteren ikke har innflytelse på og som kan forekomme i angreperioden
b)
avtaler om reise- og reisegodsforsikring eller andre forsikringsavtaler med kortere varighet enn en måned
c)
avtaler som etter forbrukerens uttrykkelige anmodning er blitt oppfylt av begge parter før forbrukeren utøver sin angrerett
d)
kreditt som er sikret ved pant i fast eiendom eller i rettighet knyttet til fast eiendom.
Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

§ 22c. Gjennomføring av angreretten ved fjernsalg
Ved bruk av angreretten faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort. Dersom noen av partene har oppfylt deler av avtalen, skal det skje en tilbakeføring.
Ved bruk av angreretten kan forbrukeren kun pålegges å betale for den tjenesten som faktisk er levert. Det beløpet forbrukeren skal betale skal stå i rimelig forhold til omfanget av den tjenesten som allerede er levert sammenlignet med avtalens fulle oppfyllelse.
Rett til betaling forutsetter at oppfyllelse av avtalen er påbegynt etter forbrukerens anmodning og at forbrukeren er blitt opplyst om det beløpet som skal betales i samsvar med reglene i § 7 a bokstav j jf. § 9 a første ledd.
Tjenesteyteren skal snarest mulig og senest i løpet av 30 kalenderdager tilbakebetale ethvert beløp som han har mottatt fra forbrukeren i forbindelse med avtalen, med unntak av eventuelle beløp etter annet ledd. Fristen løper fra den dagen tjenesteyteren mottar melding om bruk av angreretten.
Forbrukeren skal snarest mulig og senest i løpet av 30 kalenderdager tilbakeføre ethvert beløp og/eller formuesgode som han eller hun har mottatt. Fristen løper fra den dagen forbrukeren sender melding om bruk av angreretten.
Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

§ 22d. Oppheving av visse tilknyttede avtaler ved fjernsalg
Hvis det til en finansiell tjeneste er knyttet en annen fjernsalgsavtale om tjenester som skal leveres av tjenesteyteren, oppheves den andre avtalen uten at det kan kreves vederlag for opphevelsen dersom forbrukeren benytter angreretten etter § 22 a.
Første ledd gjelder tilsvarende når den tilknyttede tjenesten ytes av en annen enn den som yter den finansielle tjenesten på grunnlag av avtale mellom dem. Den som yter den finansielle tjenesten skal i så fall gi melding til den andre tjenesteyteren umiddelbart etter at melding om bruk av angreretten er mottatt fra forbrukeren.
Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

§ 22e. Rett til å gå fra avtalen (angrerett) ved salg utenfor fast utsalgssted
Forbrukeren har rett til å gå fra avtalen (angrerett) ved å gi melding til tjenesteyteren etter § 20 innen 14 dager etter at de opplysningene som kreves med hjemmel i § 9 c er mottatt på foreskreven måte.
Departementet kan ved forskrift fastsette særlige regler om angreretten og kan herunder gjøre unntak fra angreretten for bestemte typer tjenester.
Bestemmelsene i § 13 om melding om bruk av angreretten og fristberegning gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

§ 22f. Gjennomføring av angreretten ved salg utenfor fast utsalgssted
Ved bruk av angreretten faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort.
Dersom noen av partene har oppfylt hele eller deler av avtalen, skal det skje en tilbakeføring. Bestemmelsene i §§ 14 og 15 gjelder tilsvarende for tilbakebetaling av vederlag og tilbakeføring av varer forbrukeren har mottatt i forbindelse med tjenesteavtalen.
Bestemmelsen i § 17 om virkninger for kredittavtaler gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

§ 22g. For angrerett ved kredittavtaler etter finansavtaleloven gjelder finansavtaleloven § 51 b.

Tilføyd ved lov 7 mai 2010 nr. 15 (ikr. 11 juni 2010 iflg. res. 7 mai 2010 nr. 653).

Kap 5. Angrerett ved avtaler om andre tjenester enn finansielle tjenester
Overskriften endret ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).§ 18. Rett til å gå fra avtalen (angrerett)
Forbrukeren har rett til å gå fra avtalen (angrerett) ved å gi melding til tjenesteyteren etter § 20 innen 14 dager etter at de opplysninger som kreves med hjemmel i kapittel 3 er mottatt på foreskreven måte. Ved fjernsalg løper fristen uansett ut senest 3 måneder etter at avtalen ble inngått, eller etter 1 år dersom opplysning om angreretten ikke er gitt.
Endret ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

§ 19. Unntak fra og begrensninger i angreretten
Ved annet fjernsalg enn telefonsalg gjelder angreretten ikke for
a)
spille- og lotteritjenester
b)
enkeltstående tjenester dersom selgeren ved avtaleinngåelsen forplikter seg til å levere tjenesten på et bestemt tidspunkt eller innenfor et bestemt tidsrom.
Endret ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).

§ 20. Melding om bruk av angreretten. Fristberegning
Bestemmelsene i § 13 om melding om bruk av angreretten og fristberegning gjelder tilsvarende for avtaler om tjenester.

§ 21. Gjennomføring av angreretten
Ved bruk av angreretten faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort.
Dersom noen av partene har oppfylt hele eller deler av avtalen skal det skje en tilbakeføring så langt det er mulig. Dette gjelder ikke kostnader forbrukeren eventuelt skal svare for etter avtale i medhold av tredje ledd. Bestemmelsene i §§ 14 og 15 gjelder tilsvarende for tilbakebetaling av vederlag og tilbakeføring av varer forbrukeren har mottatt i forbindelse med tjenesteavtalen.
Ved annet fjernsalg enn telefonsalg kan det avtales at tjenesten skal påbegynnes før utløpet av angrefristen, med den virkning at forbrukeren ved bruk av angreretten skal betale for den delen av tjenesten som er utført samt for medgåtte materialer. Slik påbegynnelse skal avtales særskilt. Påbegynnelse kan ikke skje før tjenesteyteren har gitt de opplysninger som kreves med hjemmel i kapittel 3 på foreskreven måte.

§ 22. Virkninger for kredittavtaler ved bruk av angreretten

Bestemmelsene i § 17 om virkninger for kredittavtaler gjelder tilsvarende.

Kap 6. Gjennomføring av avtalen ved andre avtaler enn avtaler om finansielle tjenester
Overskriften endret ved lov 3 juni 2005 nr. 32 (ikr. 1 okt 2005 iflg. res. 3 juni 2005 nr. 510).§ 23. Leveringstidspunkt
Dersom ikke annet er opplyst og avtalt, skal varen eller tjenesten leveres innen rimelig tid og senest innen 30 dager etter den dagen da forbrukeren innga kjøpetilbud (ordre).

§ 24. Varer og tjenester som ikke kan leveres
Dersom selgeren eller tjenesteyteren ikke kan levere den bestilte varen eller tjenesten, skal det gis melding om dette snarest mulig.

Dersom avtalen heves skal eventuelt forskuddsinnbetalte beløp betales tilbake til forbrukeren snarest mulig og senest innen 14 dager etter at avtalen er hevet.

Kap 7. Ikrafttredelse. Oppheving av tidligere lov. Overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover
§ 25. Ikrafttredelse. Oppheving av tidligere lov. Overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen fastsetter. Fra samme tidspunkt oppheves lov 24. mars 1972 nr. 11 om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp m.m. (angrefristloven).
Loven får bare virkning for markedsføringstiltak og avtaler som inngås etter at loven trer i kraft.
Lov 24. mars 1972 nr. 11 om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp m.m. (angrefristloven) og forskrifter fastsatt i medhold av den, gjelder for avtaler som er inngått før oppheving av loven.
Loven trådte ikr. 1 mai 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1351.§ 26. Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover

Om gjeldsordningsloven

Om Gjeldsordningsloven

  • Har du alvorlige og varige gjeldsproblemer, kan gjeldsordningsloven hjelpe deg.
  • Før du søker om gjeldsordning, må du først forsøke å få til en ordning med kreditorene dine.
  • Søker du namsmannen og får avslag, kan du søke flere ganger.
  • Gjeldsordning kan bare etableres en gang.
  • I gjeldsordningsperioden kan du oppnå f.eks. lavere rentesats og lengre betalingstid på lånet ditt, eventuelt en nedskriving av hele eller deler av lånebeløpet. Etter perioden kan du få slettet den delen av gjelden som du ikke klarer å betale.
  • Du må være forberedt på en enkel levestandard under gjeldsforhandlingene og i femårsperioden. Det kan tas beslag i dine eiendeler. Hytte, bil og alt som ikke er helt nødvendig må vanligvis selges.
  • Har du en bolig som er større og dyrere enn nødvendig, vil du oftest måtte selge den og skaffe deg noe enklere. Loven vil i noen tilfeller hjelpe deg til å beholde boligen, hvis den er av rimelig standard.

Hvorfor har vi fått en gjeldsordningslov?

Gjeldsordningsloven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Loven kan bidra til betalingslettelse for dem som ikke klarer sine forpliktelser. Nedsettelse av renten, tilbakebetaling over lengre tid eller sammenslåing av flere smålån kan f.eks. være nok til at du som låntaker klarer å betjene gjelden din. Kommer du inn under loven, kan all gjeld bli slettet etter gjeldsordningsperioden, bortsett fra visse sikrede pantekrav.

Hvem kan gjeldsordningsloven hjelpe?

Gjeldsordningsloven er ment å være en hjelp til privatpersoner med betydelige gjeldsproblemer. Problemene må være så alvorlige at du ikke er i stand til å betale renter og avdrag etter hvert som de forfaller. Problemene må også være varige. Det vil si at om du har vanskeligheter over en periode, faller du ikke inn under loven. Begrepet «varige betalingsproblemer» må avgjøres etter en helhetsvurdering. Er du blitt varig arbeidsufør og derfor har gått ned i lønn, vil vilkåret som regel være oppfylt. Kortvarig arbeidsledighet og sykdom vil under normale omstendigheter ikke bety at du kommer i varige betalingsproblemer. Arbeidsledige kan likevel falle inn under loven. Da må det vurderes spesielt om det er sannsynlig at du kommer i lønnet arbeid igjen, og om dette vil gjøre deg i stand til å betjene din gjeld. Næringsdrivende faller i utgangspunktet ikke inn under loven. Sitter en privatperson igjen med et næringslivslån etter at virksomheten har opphørt, eller det kan dokumenteres at et slikt lån utgjør en uvesentlig del av den samlede gjelden, kan det gjøres unntak. Det er ikke satt noen nedre grense for lånebeløpets størrelse. Gjelden må sees i sammenheng med inntekten og utgiftene for øvrig.

Hva skal til for at gjeldsordning med kreditorene kan komme i stand?

Før du kan søke namsmannen om å åpne gjeldsforhandlinger etter gjeldsordningsloven, må du selv prøve å få til en løsning med dem du skylder penger. Utgangspunktet er at kreditorene skal ha tilbake så mye som mulig av det du skylder. Alt som ikke er helt nødvendig for deg og din familie, må du derfor være forberedt på å selge. Det kan også tenkes at du må selge huset eller leiligheten og flytte til noe som er mindre, enklere og rimeligere. Hensikten med slike salg er å frigi midler til kreditorene og å bidra til at du får lavere månedlige utgifter. Hvis du ikke på egen hånd klarer å få kreditorene med på en ordning, kan du sende søknad om åpning av gjeldsforhandlinger til namsmannen på stedet der du bor. Søknadsskjema fås ved sosialkontorer, kommunale boligkontorer, forbrukerrådet i fylket eller ved henvendelse til namsmannen. I søknaden skal du gi en fullstendig oversikt over hvor mye du har i gjeld, hvilke andre utgifter du har og hva du har i inntekter. Det er viktig at du legger fram alle opplysninger som er av betydning for din økonomi. Samme opplysninger må gies for ektefeller eller samboere. Dersom du bevisst holder tilbake opplysninger eller feilinformerer namsmannen, kan dette være tilstrekkelig til at din søknad om gjeldsforhandlinger avslås. Namsmannen eller en av hans medhjelpere kontrollerer opplysningene i skjemaet og innhenter tilleggsopplysninger dersom dette er nødvendig. Når namsmannen har fått alle nødvendige opplysninger, sender han søknad til namsretten, som avgjør om gjeldsforhandlinger skal åpnes. Både namsmannen og namsretten kan avslå din søknad om gjeldsforhandlinger. Blir ikke søknaden innvilget, kan du søke på nytt så mange ganger du vil, eventuelt klage til en høyere instans. Gjeldsordning får man bare en gang i livet.

Namsmannens veiledningsplikt

Namsmannen eller en av hans medhjelpere har plikt til å gi deg informasjon om dine rettigheter og plikter under en gjeldsordning. De vil også kunne hjelpe deg med å utforme forslag til en gjeldsordning.

Hva skjer dersom gjeldsforhandlinger åpnes?
BeslagNår gjeldsforhandlinger åpnes, kan namsmannen ta beslag i eiendelene dine, men ingen ting kan tvangsselges i denne perioden.

Betalingsutsettelse

Når gjeldsforhandlinger åpnes, får du tre måneders utsettelse med å betale din gjeld. Rentene som påløper i denne perioden, forfaller først senere. Eventuelle bidragsforpliktelser og avdrag på ubetalt skatt må du fortsatt betale i gjeldsforhandlingsfasen.

Lønnstrekk

Under gjeldsforhandlingene trekker namsmannen deg i lønn. Beløpet settes inn på sperret konto, og det skal brukes til å betale mest mulig av gjelden din. Til disposisjon hver måned får du et beløp som skal brukes til å dekke mat, klær, strøm og annet som er helt nødvendig. Har du barn, får du rett til tilleggsytelser.

Kunngjøring

Straks gjeldsforhandlingene er åpnet, skal namsmannen kunngjøre dette i Norsk lysingsblad. Her oppfordres de du skylder penger til å melde sine krav innen en viss frist.

Det kan også tenkes at namsmannen etter en særskilt vurdering finner det nødvendig å kunngjøre gjeldsforhandlingene i en lokalavis på hjemstedet ditt.

Medhjelper

Namsmannen kan oppnevne en medhjelper for å gi deg hjelp og veiledning i forhandlingene med kreditorene.

Nye forhandlinger med kreditorene

I løpet av de tre månedene du har betalingsutsettelse, må du legge fram et betalingsforslag overfor dem du skylder penger. Om nødvendig vil namsmannen hjelpe deg med dette. Betalingsforslaget kan f.eks. gå ut på at du skal få lavere rentesats og lengre tilbakebetalingstid på lånene dine, slik at de månedlige utgiftene blir mindre. Om dette ikke er nok, kan du foreslå at gjelden blir helt eller delvis ettergitt. Kan du ikke betale hele gjelden, forlanges det at du skal betale tilbake så mye du kan.

Frivillig eller tvungen gjeldsordning?
Blir du og kreditorene dine enige om en betalingsordning som du kan klare å betjene, kalles dette en frivillig gjeldsordning. Hvis de du skylder penger ikke uten videre vil inngå en avtale med deg som oppfyller de kravene som loven stiller, kan du bringe saken inn for namsretten. Namsretten kan så stadfeste en ordning som banken din eller de du skylder penger, er tvunget til å følge. Dette er i loven kalt en tvungen gjeldsordning. En gjeldsordning er like bindende for deg og kreditorene enten den er tvungen eller frivillig.

Hva skjer med boligen og det du eier?
Du må forberede deg på en enkel levestandard i forhandlingsfasen og i gjeldsordningsperioden.Boligen vil du som regel måtte selge. Du har rett til å beholde den, dersom et salg ikke vil lønne seg for kreditorene, eller dersom boligen ikke overstiger dine rimelige behov. Her vil også andre momenter få betydning. Bl.a. skal det tas hensyn til om barna blir påført en urimelig belastning ved en eventuell flytting. Leier du bolig med en husleie som er høyere enn nødvendig, må du skaffe deg en rimeligere bolig.

Eiendeler som f.eks. hytte og bil må selges hvis de ikke er helt nødvendige, eller de må byttes ut i noe som kan være rimeligere. Alt dette må gjøres for å frigi mest mulig kapital til fordel for kreditorene.

Dine plikter i forhandlingsperioden
I gjeldsforhandlingsperioden må du ikke bruke noe av inntekten din til annet enn det som er strengt nødvendig. Får du ekstra inntekter ut over det beløpet du hver måned kan disponere, har du en plikt til å sette disse pengene til side.
Eventuelle avtaler om kjøp av unødvendige ting må sies opp. Du må f.eks. avbestille en bestilt sydentur. En vaskemaskin kan du fortsette å betale avdrag på. Du kan ikke stifte ny gjeld eller selge eiendeler, uten tillatelse fra namsmannen.

Hva skjer når en gjeldsordning er kommet i stand?

I løpet av forhandlingsperioden på tre måneder må du få til en avtale mellom deg og kreditorene om hvordan den videre betaling skal skje. Avtalen skal redegjøre for hvor mye av gjelden som skal betales, rentefot, tilbakebetalingstid osv. Selv om dine månedlige utgifter fortsatt kan være store, skal gjeldsordningen sikre at du likevel har nok igjen av inntektene dine til å dekke det aller mest nødvendige for deg og din familie.

Hvor lenge varer gjeldsordningsperioden?

En gjeldsordning skal normalt vare i fem år. Dersom du i løpet av disse årene får dårligere økonomi, kan du søke namsretten om en endring av ordningen, slik at den tilpasses din nye situasjon. Dette kan være aktuelt om du skulle bli arbeidsledig i perioden. På samme måte kan kreditorene be namsmannen om at gjeldsordningen blir endret dersom din betalingsevne skulle bli vesentlig bedre i perioden. Dette kan være aktuelt hvis du f.eks. var arbeidsledig da avtalen ble inngått, men senere kommer i jobb. Det samme gjelder om du mottar en større arv, gevinst eller lignende.

Avtalen må overholdes

Det er særdeles viktig at du overholder gjeldsordningsavtalen. Gjør du ikke det, kan hele avtalen bli satt til side og din økonomiske situasjon blir som før avtalen ble inngått. Det samme gjelder dersom det viser seg at du i forhandlingstiden eller tidligere har vært uredelig, f.eks. ved å holde tilbake opplysninger.

Når gjeldsordningsperioden er over
Når perioden er over – normalt etter 5 år – vil all gjeld som ikke er tilstrekkelig pantesikret og som omfattes av ordningen, bli strøket. Dette vil også som regel gjelde ved en frivillig ordning. Her kan også andre vilkår være avtalt, f.eks. nedsettelse av renten og lengre tilbakebetalingstid.
Mottar du arv, gevinst eller lignende av betydelig verdi i løpet av de neste fem årene etter gjeldsordningsperioden, kan dine tidligere kreditorer kreve penger. De ber da namsretten om å sette den ordningen du hadde til side, slik at de får hele eller deler av beløpet. Det skal likevel tas hensyn til din totale økonomiske situasjon før dette skjer. Du kan bare oppnå gjeldsordning en gang. Dette innebærer at du etter at perioden er over, ikke må pådra deg mer gjeld enn du er sikker på å kunne betjene.

Trenger du flere opplysninger?

Har du gjeldsproblemer, vil du ofte ha mange spørsmål som det er vanskelig å finne svar på. Da er det greit å vite at den nye loven pålegger namsmannen å gi deg nødvendig veiledning. Du kan også henvende deg til sosialkontoret eller til kommunens boligkontor. Hvis du synes det er vanskelig å ta den første kontakten med et slikt kontor ved selv å møte opp, kan du ringe eller skrive brev.

Inkassoloven

Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav.

Loven gjelder inndriving av forfalte pengekrav. Rettshjelp ved omtvistete pengekrav regnes ikke som inndriving. Loven viker for bestemmelser i eller i medhold av annen lov. Med inkassovirksomhet menes ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre. I tillegg omfattes oppkjøp av forfalte pengekrav og egen inndriving av disse. Med inkassator menes et foretak som har bevilling til å drive inkassovirksomhet.

Inkassoloven

Justis- og beredskapsdepartementet 2012-07-01

Kap 1. Område, Definisjoner Og Fravikelighet
§ 1. Lovens område. Loven gjelder inndriving av forfalte pengekrav. Rettshjelp ved omtvistete pengekrav regnes ikke som inndriving. Loven viker for bestemmelser i eller i medhold av annen lov.
Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.§ 2. DefinisjonerMed inkassovirksomhet menes ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre. I tillegg omfattes oppkjøp av forfalte pengekrav og egen inndriving av disse.
Med inkassator menes et foretak som har bevilling til å drive inkassovirksomhet.

Endret ved lov 16 mars 2001 nr. 8 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 16 mars 2001 nr. 1493).

§ 3. Fravikelighet. Bestemmelsene i eller i medhold av §§ 9 til 11, § 17 første ledd og § 19 kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og skyldneren, men ikke til skade for en skyldner som har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av forbruker. Bestemmelsene i §§ 14, 15 og 16 første ledd kan fravikes ved avtale mellom fordringshaveren og inkassatoren. For øvrig kan loven ikke fravikes ved avtale.

Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 83.

Kap 2. Vilkår For Inkassovirksomhet M.M

§ 4. Vilkår for å drive inkassovirksomhet. Inkassovirksomhet kan bare drives av foretak som er registrert i Foretaksregisteret og har bevilling, hvis ikke annet følger av tredje til femte ledd.

Inkassobevillingen skal avgrenses til enten å gjelde inndriving av forfalte pengekrav for andre eller oppkjøp og egen inndriving av forfalte pengekrav. Selskap med begrenset ansvar som har bevilling til ervervsmessig eller stadig å inndrive forfalte pengekrav for andre, skal være suffisient, det vil si at verdien av foretakets eiendeler må overstige foretakets samlede forpliktelser. Det samme gjelder når slik virksomhet drives av et ansvarlig selskap der en eller flere av deltakerne er et selskap med begrenset ansvar, eller av et kommandittselskap der en eller flere av komplementarene er et selskap med begrenset ansvar.

Inkassovirksomhet som gjelder ervervsmessig og stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre kan også drives i medhold av norsk advokatbevilling.

Inkassovirksomhet som gjelder oppkjøp og inndriving av forfalte fordringer kan drives uten bevilling av institusjoner som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven).

Kongen kan i forskrift gi regler om at inkassovirksomhet som gjelder ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre, også kan drives midlertidig av personer som er lovlig etablert i en EØS-stat med sikte på å drive slik inkassovirksomhet der, og kan gi nærmere regler om midlertidig utøvelse av slik inkassovirksomhet. Kongen kan i forskrift gi regler om at Finanstilsynet uhindret av taushetsplikten kan eller skal gi opplysninger om en inkassator som har norsk inkassobevilling og midlertidig utøver inkassovirksomhet i en annen EØS-stat, til relevant myndighet i vedkommende EØS-stat.

Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 83, 16 mars 2001 nr. 8 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 16 mars 2001 nr. 1493), 19 sep 2008 nr. 76 (ikr. 1 okt 2008 iflg. res. 19 sep 2008 nr. 1036), 10 des 2010 nr. 75

§ 5. Vilkår for inkassobevilling. Inkassobevilling til stadig og ervervsmessig å inndrive forfalte pengekrav for andre kan etter søknad gis til et foretak når:

(a)den eller de som faktisk leder inkassovirksomheten har inkassobevilling etter annet ledd,

(b)styremedlemmer, daglig leder og eier med betydelig eierandel anses egnet til å drive foretaket i samsvar med lover, forskrifter og god inkassoskikk,

(c)styremedlemmer og daglig leder har lagt frem politiattest,

(d)inkassovirksomheten drives fra fast forretningssted innenfor EØS, og

(e)foretaket har stilt sikkerhet som nevnt i § 29.

Inkassobevilling etter første ledd bokstav a gis etter søknad til personer som anses egnet til å være faktisk leder for foretak som stadig og ervervsmessig inndriver forfalte pengekrav for andre. Søkeren må fremlegge politiattest og godtgjøre å ha minst tre års praktisk erfaring med inndriving av pengekrav i løpet av de siste ti år. Kravet om tre års praktisk erfaring med inndriving av pengekrav gjelder ikke for EØS-statsborgere som har kvalifikasjonsbevis fra en annen EØS-stat som nevnt i direktiv 2005/36/EF artikkel 13 nr. 1 eller nr. 2. Dersom kvalifikasjonsbeviset ikke er lovregulert i den andre EØS-staten, må søkeren i tillegg ha drevet inkassovirksomhet på heltid i minst to år i løpet av de siste ti årene i en annen EØS-stat. Kongen kan i forskrift fastsette at tredje og fjerde punktum skal gjelde tilsvarende for borgere fra stater utenfor EØS og for søkere som har kvalifikasjonsbevis fra land utenfor EØS.

Bevilling til stadig og ervervsmessig å drive oppkjøp og inndriving av forfalte pengekrav for egen regning kan etter søknad gis til et foretak når:

a)styremedlemmer, daglig leder, faktisk leder og eier med betydelig eierandel anses egnet til å drive foretaket i samsvar med lover, forskrifter og god inkassoskikk,

b)styremedlemmer, daglig leder og faktisk leder har lagt frem politiattest, og

c)inkassovirksomheten drives fra fast forretningssted innenfor EØS.

Det kan settes vilkår i bevilling etter første og tredje ledd, herunder om at foretaket skal være tilsluttet en nemndsordning som nevnt i § 22.

Foretaket skal opplyse til Finanstilsynet om skifte av faktisk leder, daglig leder og styremedlemmer. Foretaket skal også opplyse om erverv av betydelig eierandel i foretaket og om økning av slik eierandel etter samme regler som i eiendomsmeglingsloven § 2-8 første ledd annet til fjerde punktum og tredje ledd med forskrifter. Opplysningsplikten etter dette leddet gjennomføres som en del av øvrige rapporteringsrutiner etter nærmere regler fastsatt av Finanstilsynet. Skifte av faktisk leder skal likevel meldes før slikt skifte finner sted.

Politiattest etter paragrafen her som utstedes etter lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering, skal bare vise merknader om strafferettslige reaksjoner for overtredelse av straffeloven kapittel 15, 18, 22, 24 til 28 og 31, inkassoloven, konkurranselovgivningen, konkurslovgivningen, regnskapslovgivningen, selskapslovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen og verdipapirlovgivningen. Tidsbegrensningene i strafferegistreringsloven § 6 gjelder ikke. Finanstilsynet kan til enhver tid kreve at styremedlemmer, daglig leder og faktisk leder legger frem ny politiattest.

Kongen kan gi utfyllende forskrifter om vilkårene for tildeling av inkassobevilling, herunder regler om hvilke straffbare forhold som skal avmerkes på politiattesten, og om behandling av attesten. Til utfylling av reglene i tjenesteloven kan Kongen gi forskrift om behandling av inkassobevilling, herunder om frister og rettsvirkninger ved fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.

Endret ved lover 16 mars 2001 nr. 8 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 16 mars 2001 nr. 1493), 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616), 17 juni 2005 nr. 83 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 624), 19 sep 2008 nr. 76 (ikr. 1 okt 2008 iflg. res. 19 sep 2008 nr. 1036), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 19 juni 2009 nr. 103 (ikr. 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672), 24 juni 2011 nr. 33 (ikr. 1 juli 2011 iflg. res. 24 juni 2011 nr. 647). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

§ 6. Plikter for innehavere av inkassobevilling og for advokater. Innehaver av inkassobevilling skal påse at vilkårene i § 5 er oppfylt når det utøves inkassovirksomhet i medhold av bevilling. Bevillingshavere skal også påse at inkassovirksomheten utøves som bestemt i §§ 8 til 12, at eventuelle pålegg etter § 30 tredje ledd blir fulgt, og at virksomheten også ellers skjer på lovlig måte.

Kongen kan gi forskrift om plikt for innehavere av inkassobevillinger til å holde tilsynsmyndigheten for inkassovirksomhet orientert om den inkassovirksomheten som drives i medhold av bevillingen.

Advokater skal påse at den inkassovirksomheten som drives i medhold av deres advokatbevilling, utøves som bestemt i §§ 8 til 12, og også ellers skjer på lovlig måte.

Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 83, 16 mars 2001 nr. 8 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 16 mars 2001 nr. 1493), 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616).

§ 7. Inndriving av egne pengekrav. Kongen kan bestemme at §§ 4 og 5 helt eller delvis skal gjelde for fordringshavere som stadig driver inn egne pengekrav av en angitt type. Dette kan bestemmes i forskrift for særskilte grupper fordringshavere, eller ved enkeltvedtak for bestemte fordringshavere. Kongen bestemmer samtidig hvilke av lovens øvrige bestemmelser som skal gjelde for inndrivingen.

Endret ved lov 16 mars 2001 nr. 8 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 16 mars 2001 nr. 1493).

Kap 3. Generalklausul om god inkassoskikk

§ 8. God inkassoskikk. Inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Det samme gjelder ved leilighetsvis inndriving for andre og ved inndriving av egne pengekrav.

Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.

Kap 4. Nærmere regler om inkassatorens forhold til skyldneren
§ 9. Inkassovarsel og betalingsfrist
Før en inkassator kan sette i verk inkassotiltak, skal fordringshaveren eller inkassatoren
a)etter kravets forfall ha sendt skyldneren skriftlig varsel på papir om at inkasso vil bli satt i verk, og
b)i varslet ha gitt skyldneren en betalingsfrist som må ha løpt ut uten at beløpet er betalt. Fristen for betaling etter første ledd skal være minst 14 dager regnet fra det tidspunkt da varslet ble sendt. Betalingen skal anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdraget er mottatt av bank innen fristens utløp. Endret ved lover 9 jan 1998 nr. 5, 25 juni 1999 nr. 46 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 25 juni 1999 nr. 702), 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616).
§ 10. Betalingsoppfordring

Når et krav er mottatt til inkasso og betalingsfristen i inkassovarsel etter § 9 er løpt ut, skal inkassatoren sende skyldneren en skriftlig oppfordring på papir (betalingsoppfordring) om enten å betale eller å komme med innsigelser mot kravet innen en frist på minst 14 dager. § 9 andre ledd gjelder tilsvarende. Forhold som gir grunn til tvil om kravet er rettmessig, skal være vurdert før en betalingsoppfordring sendes.

Betalingsoppfordringen skal angi

a)fordringshaverens navn,

b)hva kravet gjelder,

c)kravets størrelse med særskilt angivelse av hovedkrav og tilleggskrav som krav på forsinkelsesrente og erstatning for inndrivingskostnader,

d)hvilken sats for forsinkelsesrente som i tilfelle er brukt og dato det er beregnet forsinkelsesrente fra,

e)at unnlatt betaling kan føre til ytterligere kostnader for skyldneren og til rettslig inndriving, og

f)retten til å kreve nemndsbehandling etter § 22, dersom kravet blir inndrevet av et foretak som driver inkassovirksomhet i medhold av bevilling etter § 5 første eller tredje ledd.

Fullstendige opplysninger som nevnt i andre ledd bokstavene c og d er det ikke nødvendig å gi dersom beregningen av kravet er særdeles omfattende. Samlet krav må likevel alltid oppgis, og det må opplyses at en fullstendig oppstilling vil bli gitt ved forespørsel.

Varsel om rettslig inndriving som nevnt i andre ledd bokstav e kan isteden sendes som et særskilt senere varsel med en egen betalingsfrist på minst 14 dager. § 9 andre ledd gjelder tilsvarende.

Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 83, 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616), 17 juni 2005 nr. 83 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 624).

§ 11. Plikter før rettslig inndriving. Før en inkassator setter i verk rettslig inndriving, må inkassatoren ha sendt skyldneren en betalingsoppfordring med varsel om at rettslig inndriving vil bli satt i verk, jf § 10. De betalingsfrister som skyldneren har fått, må dessuten ha løpt ut, og inkassatoren må ha vurdert om kravet er rettmessig.

Dersom det er gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt, kan inkassatoren ikke sette i verk rettslig inndriving før betalingsfristen i en ny betalingsoppfordring etter § 10 er løpt ut.

§ 12. Unntak fra varslingsplikten m m. Bestemmelsene i §§ 9 til 11 gjelder ikke ved inndriving av pengekrav som er knyttet til en veksel eller en sjekk.
Går det klart fram at skyldneren søker å unndra seg betalingen, eller foreligger andre særlige forhold, kan bestemmelsene i §§ 9 til 11 fravikes i den utstrekning det er fare for at dekningsmulighetene ellers helt eller delvis vil bli forspilt.
Dersom et pengekrav bestrides, kan spørsmålet om kravet er rettmessig bringes inn til rettslig avgjørelse uten at bestemmelsene i §§ 9 til 11 først er fulgt.

§ 13. Inkassatorens legitimasjon

Skyldneren kan med frigjørende virkning betale til en inkassator som har fått i oppdrag å drive inn kravet. Innsigelser som er satt fram overfor inkassatoren, har samme virkning som om innsigelsene var satt fram overfor fordringshaveren. Fordringshaveren er bundet av de nedbetalingsordninger som inkassatoren avtaler med skyldneren. Skyldnerens rett etter denne paragrafen er uavhengig av kunnskap om inkassatorens rett i forholdet til fordringshaveren.

Kap 5. Nærmere regler om inkassatorens forhold til fordringshaveren

§ 14. Inkassatorens disposisjonsrett. En inkassator har i forhold til fordringshaveren rett til på dennes vegne å sette i verk de tiltak som har naturlig sammenheng med inkassooppdraget. Uten fordringshaverens uttrykkelige samtykke kan inkassatoren likevel bare i påtrengende tilfelle sette i verk annen rettslig inndriving enn å ta ut forliksklage eller å begjære utlegg.

Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

§ 15. Inkassatorens opplysningsplikt. En inkassator skal holde fordringshaveren orientert om inkassosakens utvikling. Når oppdraget er avsluttet, skal inkassatoren gi fordringshaveren en skriftlig oppgave som viser hva skyldneren er krevd for, hva skyldneren har betalt, og hvilket vederlag inkassatoren krever for arbeid og kostnader.

§ 16. Behandlingen av innkasserte midler og andre klientmidler. Inkassatoren skal snarest utbetale innkasserte midler til fordringshaveren. Inkassatoren kan holde tilbake et beløp svarende til sitt vederlag.

Inkassatoren plikter å holde innkasserte midler og andre midler som tilhører klienter, adskilt fra egne midler og midler som ikke tilhører klienter.

Kongen kan gi forskrift om behandlingen av innkasserte midler og andre midler som tilhører klienter og om rett til renter av slike midler.

Endret ved lov 11 juni 1993 nr. 83.

Kap 6. Skyldnerens erstatningsplikt m m

§ 17. Skyldnerens ansvar for kostnader ved utenrettslig inndriving. Skyldneren plikter å erstatte fordringshaverens nødvendige kostnader ved utenrettslig inndriving. Dette gjelder både kostnader ved å ha engasjert en inkassator og kostnader ved å drive inn kravet selv.

Kostnadene kan ikke kreves erstattet dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk. Dette gjelder selv om kostnadene påløp før innsigelsene ble satt fram, dersom ikke skyldneren burde satt dem fram tidligere.

Fordringshaveren kan ikke kreve erstatning for vederlag til en inkassator dersom skyldneren har betalt innen betalingsfristen i et inkassovarsel etter § 9.

Skyldneren plikter heller ikke å erstatte kostnadene dersom fordringshaveren, en inkassator eller andre som har bistått fordringshaveren, har opptrådt i strid med god inkassoskikk overfor skyldneren, jf § 8, eller en inkassator har unnlatt å følge pålegg i forholdet til skyldnere etter § 30 tredje ledd. Erstatning for vederlag til en inkassator kan ikke kreves dersom reglene i §§ 9 til 11, jf § 12, er overtrådt.

Endret ved lov 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616).

§ 18. Kostnader ved rekningsutstedelse. I forbrukerforhold kan gebyr eller annen godtgjørelse for utstedelse og sending av første gangs rekning bare kreves i den utstrekning slik godtgjørelse kunne vært krevd før forfall. Det kan aldri kreves mer for rekning etter forfall enn det som følger av §§ 17, 19 og 20.

§ 19. Forskrift om erstatningsbeløp. Kongen kan ved forskrift fastsette beløp som fordringshavere kan kreve av en erstatningsansvarlig skyldner

(a)når det etter kravets forfall er sendt skriftlig purring, eller inkassovarsel etter § 9, og

(b)når fordringshaveren selv har sendt en betalingsoppfordring som tilfredsstiller kravene i § 10.

Kongen kan ved forskrift også fastsette høyere beløp som en fordringshaver kan kreve av en erstatningsansvarlig skyldner som erstatning for kostnader ved å drive inn kravet selv når en advokat som har stilt sikkerhet etter domstolloven § 222, har den faglige ledelse av inndrivingen.

Beløpene som fastsettes etter første og annet ledd kan variere etter størrelsen av pengekravene.

Med de begrensninger som følger av § 20 kan en fordringshaver som har hatt større kostnader ved å drive inn kravet selv, kreve disse erstattet i stedet for beløp fastsatt i medhold av første og annet ledd.
Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 83, 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616).

§ 20. Forskrift om maksimal erstatningsplikt. Kongen kan ved forskrift fastsette maksimalsatser for den erstatning fordringshavere kan kreve av en skyldner for kostnader ved å ha engasjert en inkassator eller for andre kostnader ved utenrettslig inndriving. Satsene kan variere etter størrelsen av pengekravene.

§ 21. Kostnader ved rettslig inndriving

For kostnader ved rettslig inndriving gjelder rettergangslovgivningens regler om sakskostnader.

Kap 7. Nemndsbehandling av tvister i inkassosaker

Kapitlet tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616).§ 22. Adgang til nemndsbehandling mv. Gjennom avtale mellom organisasjoner som representerer foretak som driver inkassovirksomhet, og Forbrukerrådet eller annen organisasjon eller institusjon som representerer skyldnere, kan det opprettes en eller flere nemnder som behandler tvister om forpliktelser etter denne loven mellom skyldnere og foretak som driver inkassovirksomhet.

Partene kan forelegge avtalen for Kongen til godkjenning. Dersom Kongen har godkjent nemndas vedtekter, gjelder reglene i tredje og fjerde ledd og §§ 23 til 27.

En skyldner kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kompetent, hvis skyldneren har saklig interesse i å få nemndas uttalelse i saken.

Dersom skyldneren har pådratt seg forpliktelsen i egenskap av å være forbruker, kan skyldneren ikke fraskrive seg adgangen til å kreve nemndsbehandling.

Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616).

§ 23. Forholdet til de alminnelige domstoler. Så lenge en tvist er til behandling i nemnda kan den ikke bringes inn til behandling for de alminnelige domstolene. Gjelder tvisten fordringshaverens krav på å få dekket kostnadene ved inndrivingen, kan den likevel bringes inn etter tvistelovens regler til behandling for de alminnelige domstolene sammen med hovedkravet. En tvist anses for å være til behandling fra det tidspunktet begjæringen om klagebehandling er kommet inn til nemnda.

En sak som nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingretten.

Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 24. Rapportering til Finanstilsynet. Nemndene skal oversende uttalelser om brudd på inkassoloven til Finanstilsynet.

Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616), endret ved lov 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603).

§ 25. Ansvar for nemndas omkostninger. Ved overtredelser av kravet til god inkassoskikk i § 8 kan nemnda pålegge inkassator å betale nemndas omkostninger i den aktuelle saken.

Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616).

§ 26. Avbrudd av foreldelse. Foreldelse avbrytes etter foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav a når tvist om krav som nemnda har myndighet til å behandle (jf. § 22 første ledd), bringes inn til avgjørelse for nemnda. Foreldelsen av hovedkravet blir ikke avbrutt ved at en tvist bringes inn for nemnda.

Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616), endret ved lov 25 juni 2004 nr. 51 (ikr. 1 juli 2004 iflg. res. 25 juni 2004 nr. 980).

§ 27. Forskrifter. Kongen kan gi forskrifter til nærmere utfylling og gjennomføring av reglene i dette kapitlet, samt bestemmelsen i § 10 andre ledd bokstav f.

Tilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616).

Kap 8. Taushetsplikt, Sikkerhetsstillelse, Tilsynsmyndighet Og Sanksjoner

Endret ved lov 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616, endret kapittelnummer fra kap. VII).§ 28. Taushetsplikt. En inkassator, dennes ansatte og andre hjelpere, og medlemmene av nemnd etter § 22 og andre som utfører arbeid for nemnda, har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med virksomheten får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet.

Første ledd hindrer ikke at opplysninger overlates til eller lovlig brukes i kredittopplysningsvirksomhet som drives i samsvar med personopplysningsloven.
Endret ved lover 14 apr 2000 nr. 31 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 30 juni 2000 nr. 641), 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616), endret paragraftallet fra § 22.

§ 29. Sikkerhetsstillelse. En inkassator som driver inkassovirksomhet i form av ervervsmessig og stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre, skal stille sikkerhet. Sikkerheten hefter for ansvar inkassatoren pådrar seg overfor fordringshavere og skyldnere ved utøvelsen av inkassovirksomheten.

Kongen gir nærmere forskrift om sikkerhetsstillelsen.

Endret ved lover 19 juni 1997 nr. 79 (ikr. 1 des 1997 iflg. vedtak 7 nov 1997 nr. 1149), 16 mars 2001 nr. 8 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 16 mars 2001 nr. 1493), 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616), endret paragraftallet fra § 23.

§ 30. Bevillings- og tilsynsmyndighet. Tilsyn med inkassovirksomhet som drives i medhold av en inkassobevilling etter § 5, føres av Finanstilsynet etter finanstilsynsloven.

Finanstilsynet tildeler og inndrar inkassobevillinger, jf. §§ 5 og 31.

Finanstilsynet kan gi inkassatorer som driver inkassovirksomhet i medhold av bevilling etter § 5, pålegg om å endre praksis som medfører fare for overtredelser av loven her eller av lov om Finanstilsynet. Finanstilsynet kan gi en eier med betydelig eierandel i foretak som har bevilling etter § 5, pålegg om retting dersom han ikke er egnet etter § 5.

Finanstilsynet kan nedlegge forbud mot inkassovirksomheten dersom ett eller flere av vilkårene i § 4 og § 5 første, tredje og fjerde ledd ikke er oppfylt for inkassovirksomhet som drives i medhold av inkassobevilling etter § 5. Finanstilsynet kan i stedet gi inkassatoren en frist for å oppfylle vilkårene.

Endret ved lover 11 juni 1993 nr. 83, 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616), endret paragraftallet fra § 24, 17 juni 2005 nr. 83 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17. juni 2005 nr. 624), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566).

§ 31. Inndragning av bevilling. En inkassobevilling etter § 5 kan inndras dersom det finnes utilrådelig å la inkassovirksomhet drives i medhold av bevillingen fordi

(a)bevillingshaveren ikke har overholdt sine plikter etter § 6,

(b)vilkårene for å tildele bevillingen ikke lenger er til stede,

(c)inkassoforetaket ikke innen den frist som er fastsatt av tilsynsmyndigheten, oppfyller vilkår om å tilslutte seg nemndsordning som nevnt i § 5, eller

(d)det foreligger andre særlige grunner.

Endret ved lov 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616), endret paragraftallet fra § 25.

§ 32. Straff. Med bøter eller fengsel inntil tre måneder, eller begge deler, straffes den som forsettlig overtrer eller medvirker til overtredelse av

(a)§§ 4, 5, 6, 28, forskrifter i medhold av §§ 6 eller 20, pålegg i medhold av § 30 tredje ledd eller forbud i medhold av § 30 fjerde ledd, eller

(b)§§ 8, 9, 10 eller 11, forutsatt at disse bestemmelsene er overtrådt gjentatte ganger eller at overtredelsen er grov.

Den som uaktsomt overtrer eller medvirker til en overtredelse som nevnt i første ledd, straffes med bøter.

Endret ved lover 20 juli 1991 nr. 66, 11 juni 1993 nr. 83, 16 mars 2001 nr. 8 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 16 mars 2001 nr. 1493), 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616), endret paragraftallet fra § 26. Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Kap 9. Ikrafttredelse, Overgangsbestemmelser og endring i andre lover

Endret ved lov 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616, endret kapittelnummer fra kap. VIII).§ 33. Ikrafttredelse. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Endret ved lov 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616), endret paragraftallet fra § 27.
Fra 1 okt 1989 iflg. res. 14 juli 1989 nr. 553.

§ 34. Overgangsbestemmelser. Loven gjelder inndriving av pengekrav som forfaller etter lovens ikrafttredelse. Loven gjelder også inndriving av pengekrav som en inkassator etter lovens ikrafttredelse får i oppdrag å drive inn.

Endret ved lov 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616), endret paragraftallet fra § 28.

§ 35. Oppheving og endring i andre loverFra den tiden loven tar til å gjelde, gjøres følgende endringer i andre lover: – – -.

Endret ved lov 20 des 2002 nr. 106 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1616), endret paragraftallet fra § 29.

Om inkassoloven

Skylder du penger i egenskap av forbruker, kan det ikke avtales noe som gir deg dårligere vilkår enn det som følger av loven. Inkassoloven gjelder for alle skyldnere. Skylder du penger i egenskap av forbruker, kan det ikke avtales noe som gir deg dårligere vilkår enn det som følger av loven. Loven gjelder alle kreditorer/inkassatorer, både private og offentlige. Elverk og Telenor må f.eks. også rette seg etter reglene. Enkelte offentlige kreditorer har særregler i egne lover, f.eks. likningsmyndighetene.

Tvilsomme Krav

Mener du at du ikke skylder de pengene du blir krevd for, eller at du skylder et mindre beløp, bør du straks si fra til kreditor eller inkassator. Er det rimelig tvil om du skylder beløpet, skal du ikke betale inkassokostnader.

Kontakt Kreditor

For å unngå høye inkassoutgifter bør du ta kontakt med kreditor eller inkassator så snart du får betalingsproblemer, for å få utsettelse eller en fornuftig avdragsordning.

God Inkassoskikk

Kreditor (den du skylder penger) eller inkassator (den som har fått i oppdrag å drive inn pengene), må opptre i samsvar med god inkassoskikk. De skal ikke utsette deg eller din familie for urimelig press, skade eller ulempe.

Eksempler på dårlig inkassoskikk

  • villedende uttalelser om faktum eller rettsregler
  • trussel om å gjøre misligholdet kjent for arbeidsgiveren eller andre som det ikke angår
  • trussel om anmeldelse til politi eller andre myndigheter
  • oppsiktvekkende innkreving, f.eks. konvolutter påstemplet “advarsel”, “inkasso” eller “siste frist”
  • krenkende personlig oppsøking
  • trussel om innberetning til register for dårlige betalere
  • å la det gå automatikk i at folk havner i slike registre
  • å sende purring/ inkassovarsel/ betalingsoppfordring med betalingsfrist som går ut i ferieukene
  • telefon-inkasso i helger og om natten
  • inndriving av krav som du har berettigede innsigelser mot (f.eks. at kravet er grunnløst eller du har reklamert på en vare).

Varsel og gebyrer

Betaler du ikke det du skylder innen betalingsfristen, kan du bli avkrevd forsinkelsesrente på beløpet, for tiden 12 %. Har partene avtalt høyere lånerente fra før, kan kreditor velge å kreve denne rentesatsen.

Purring
Kreditor kan sende deg et ubegrenset antall gratis purringer. Det kan kreves 1/10 RG når purringen (inntil to purringer)

  • er skriftlig
  • er avsendt minst 14 dager etter kravets forfall
  • angir kravets størrelse
  • angir hva kravet gjelder.

Inkassovarsel
Du har krav på et skriftlig inkassovarsel før det settes i verk inkassotiltak som fører til kostnader for deg.
Betalingen skal anses å ha skjedd innen fristen dersom betalingsoppdraget er innlevert til post eller bank innen fristens utløp.
Det kan kreves 1/10 RG for sendingen når inkassovarslet:

  • er sendt minst 14 dager etter kravets forfall
  • angir kravets størrelse
  • angir hva kravet gjelder
  • inneholder varsel om at inkasso vil bli iverksatt
  • gir en betalingsfrist på minst 14 dager

Vær oppmerksom på at kreditor kan sende deg et inkassovarsel uten forutgående purring. Sendes varslet før det har gått 14 dager, kan dette være i strid med god inkassoskikk.

Betalingsoppfordring
Hvis 14-dagersfristen i inkassovarslet er utløpt og du ikke har betalt, kan inkassobyrået eller kreditor sende deg en betalingsoppfordring. Det kan kreves 3/10 RG når betalingsoppfordringen opplyser om:

  • fordringshaverens navn
  • hva kravet gjelder
  • kravets samlede størrelse nå (spesifisert)
  • forsinkelsesrentesats regnet fra (dato)
  • at rettslig inndriving vil bli iverksatt, og ytterligere kostnader påløpe om det ikke betales
  • at betalingsfristen er 14 dager.
  • Er ikke nevnte vilkår oppfylt, taper kreditor retten til å få dekket kostnadene knyttet til inndrivingen.

Rettslig inndriving

Kreditor kan ikke sette i gang rettslige skritt mot deg, f.eks. ta ut forliksklage eller stevning, uten at du først har fått en betalingsoppfordring med uttrykkelig beskjed om at rettslige skritt vil bli tatt. Blir det tatt rettslige skritt mot deg, risikerer du å måtte betale sakskostnader og gebyrer for behandlingen av saken i retten, namsmyndighetene eller andre offentlige instanser.

Inkassosalærer
Er 14-dagersfristen i en lovlig betalingsoppfordring oversittet, kan du bli ansvarlig for å betale inkassosalærer. Maksimale salærer er regulert i loven. Kreditors utgifter til inkassobyrå/advokat som overstiger maksimalsatsene, kan han ikke kreve dekket av deg. Maksimalsatsene er delt i to: for enkle og for tyngre saker. Behandlingstidens lengde avgjør om en sak skal anses som enkel eller tyngre.

Salærene varierer med hovedkravets størrelse ved forfall, med tillegg av eventuelle renter påløpt fram til forfall. Renter påløpt etter forfall, og inndrivingskostnader skal ikke regnes med. Avtales det et nytt og seinere forfallstidspunkt, legges dette til grunn. Det skal likevel aldri tas hensyn til renter påløpt etter at kreditor har engasjert en inkassator til å inndrive kravet.

Maksimalsatser for enkle saker

Har du oversittet 14-dagersfristen i en betalingsoppfordring og betaler innen 28 dager, gjelder maksimalsatsene for enkle betalingssaker.

Maksimalsatser for tyngre saker
Har du oversittet betalingsfristen i en betalingsoppfordring med mer enn 28 dager, gjelder maksimalsatsene for tyngre betalingssaker. Rettsgebyret (RG) er fra 1.1.99 kr 530,- Maksimalsatsene for krav er:

Forhøyelse av maksimalsatsene
Maksimalsatsene for enkle og tyngre saker kan forhøyes med 1,5 RG når det avtales en avdragsordning med mer enn fire avdrag, eller det utstedes et tvangskraftig (eksigibelt) gjeldsbrev.
I helt spesielle tilfelle kan fordringshaveren kreve kostnader utover maksimalsatsene. Dette må det gis en skriftlig redegjørelse for.

Tilsynsmyndighet

Kredittilsynet tildeler og inndrar inkassobevillinger, og fører tilsyn med at innkassovirksomheten drives i samsvar med inkassoloven. Inkassovirksomhet kan dessuten drives av advokater. I så fall er det Justisdepartementet som fører tilsyn.

Om gjeldsordningen

  • Har du alvorlige eller varige gjeldsproblemer, kan gjeldsordningsloven hjelpe deg.
  • Før du søker om gjeldsordning, må du først forsøke å få til en ordning med kreditorene dine.
  • Søker du namsmannen og får avslag, kan du søke flere ganger.
  • Gjeldsordning kan bare etableres en gang.
  • I gjeldsordningsperioden kan du oppnå f.eks. lavere rentesats og lengre betalingstid på lånet ditt, eventuelt en nedskriving av hele eller deler av lånebeløpet. Etter perioden kan du få slettet den delen av gjelden som du ikke klarer å betale.
  • Du må være forberedt på en enkel levestandard under gjeldsforhandlingene og i femårsperioden. Det kan tas beslag i dine eiendeler. Hytte, bil og alt som ikke er helt nødvendig må vanligvis selges.
  • Har du en bolig som er større og dyrere enn nødvendig, vil du oftest måtte selge den og skaffe deg noe enklere. Loven vil i noen tilfeller hjelpe deg til å beholde boligen, hvis den er av rimelig standard.